Pariakasten

Selvstendig næringsdrivende er pariakasten i norsk politikk. Næringsminister Trond Giske prioriterer storkapitalen. Tror han, som mange andre, at gründere er småkjeltringer som snyter på skatten?


                     Debattinnlegg publisert i Dagens Næringsliv 10. mai 2010

Statsråd Trond Giske har, på kort tid, blitt storkapitalens yndling, og han gir inntrykk av å trives med å spise kirsebær med de store.

Hittil har han glemt at mange store har også en gang vært små. Mange av dagens ledende næringslivsaktører startet også opp i garasjen eller ved kjøkkenbenken.  

Og vi er mange som sår frø, dyrker og legger til rette for fremtidens kirsebærtrær. Selvstendig næringsdrivende inngår i gruppen små- og mellomstore bedrifter i Norge. Den står for ca to tredjedeler av sysselsettingen og 55 prosent av omsetningen i næringslivet. Antall hel- og deltidsarbeidsplasser som hvert år skapes av etablerere i sine små foretak er derfor betydelig og viktig for dem det gjelder, og for samfunnet. Det er uforståelig hvorfor en gruppe som bidrar til å sysselsette seg selv – og andre –skal behandles så stemoderlig.

At gründerlivet ikke er uten risiko viser tall fra Statistisk sentralbyrå:  60% av nyetablerte foretak overlever i ett år, og  bare 30 % av gründerne driver  fortsatt   virksomheten etter fem år.

Mange antar, men tør ikke si høyt, at det finnes kjeltringer blant selvstendig næringsdrivende, folk som kun bruker foretaket som et skalkeskjul for tvilsomme fradrag. Hvis dette er riktig, er det en liten sak for smarte byråkrater i Finansdepartementet å lage en enkel regel eller to som kan skille råtten klint fra genuin hvete. Gruppen selvstendig næringsdrivende er mangfoldig. Den bør ikke bli behandlet som en pariakaste fordi det muligens finnes noen luringer blant dem. Statsråd Trond Giske bør konsentrere seg om er hvordan han kan fjerne den kollektive avstraffelsen av gruppen.  

Venstreleder Trine Skei Grande skrev torsdag i denne avis om hva hennes parti ønsker å gjøre for å bedre arbeidsvilkårene for selvstendig næringsdrivende som driver enkeltpersonsforetak. Hun tok ikke opp situasjonen for små aksjeselskaper. Aksjeselskap er den vanligste organisasjonsform blant norske foretak.

Norsk aksjelov stiller formelle krav som ikke skiller mellom de største og de minste selskapene, hvor eier, styreleder og daglig leder er én og samme person. Norge blir alene om obligatorisk revisjonsplikt for mindre aksjeselskaper når Sverige følger Danmark og fritar 250 000 selskaper for revisjon.  Svenskene vurderer også  å senke etableringskravet til aksjekapital fra 100 000 til 50 000 kroner. Fra før vet alle som følger med at   EU unntar mindre foretak for revisjonsplikt.

Det er et mysterium hvorfor det skal være flere skurker blant selvstendig næringsdrivende i Norge enn i land vi liker å sammenligne oss med.

Giske bør vurdere forenkling av regelverket for små aksjeselskaper, slik at denne selskapsform blir mer attraktiv for flere. Ved ikke å vise større interesse og engasjement, i motsetning til våre europeiske konkurrenter, bidrar han og regjeringen til en negativ utvikling for norsk næringsliv.

Næringsministeren bør vise at han er handlingens mann, også når det gjelder arbeidskår for nåtidens selvstendig næringsdrivende.  

Sin egen lykkes smed

Hvorfor behandles næringsdrivende stemoderlig?

Hva kan næringsminister Trond Giske gjøre?

Selvstendig næringsdrivende velger å drive for egen risiko og trenger hverken medlidenhet eller særrettigheter. Men det er uforståelig hvorfor gruppen har langt dårligere vilkår enn andre næringsdrivende, blir løpende beskattet
hardere enn lønnsmottagere som tjener tilsvarende, og mangler grunnleggende sosiale rettigheter og trygd.

SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE inngår i gruppen små- og mellomstore bedrifter i Norge. Den står for ca. to tredjedeler av sysselsettingen og 55 prosent av omsetningen i næringslivet. Arbeidsvilkår for denne gruppen har konsekvenser for sysselsetting og verdiskaping. Til syvende og sist handler det om forutsetninger for velferdsstaten.

Som selvstendig næringsdrivende har jeg valgt å drive for egen risiko og trenger hverken medlidenhet eller særrettigheter. Men det er uforståelig hvorfor gruppen har langt dårligere vilkår enn andre næringsdrivende, blir løpende beskattet hardere enn lønnsmottagere som tjener tilsvarende, og mangler grunnleggende sosiale rettigheter og trygd. AFP for privat sektor, for eksempel, omfatter ikke denne gruppen.

Må tas alvorlig.

Grunnen til dette, tror jeg, er at selvstendig næringsdrivende faller mellom de tradisjonelle stolene i norsk arbeidsliv, arbeidsgiversiden og fagorganisasjonene. Denne organiseringen av arbeidslivet har gitt oss en ritualisert rytmisk dans, med myndigheter som dirigent og med forutsigbare elementer som forhandling, arbeidsfred, og enighet om hvordan arbeidslivskonflikter skal løses. Både myndighetene og arbeidslivets parter er så opptatt av seg og sitt at de bare ser en annen vei når selvstendig næringsdrivende ber om å bli tatt alvorlig.

Mange velger fortsatt å starte for seg selv under dagens næringsregime. Omtrent halvparten av alle foretak i Norge er personlig eide foretak. Antall hel- og deltidsarbeidsplasser som hvert år skapes av etablerere, er derfor betydelig. Bare i november 2009 ble 2500 nye enkeltpersonforetak registrert.

Mange kvinner velger denne selskapsformen. Også mange innvandrere etablerer enkeltpersonforetak. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at omtrent 4 prosent av innvandrerne eier sitt eget foretak. Andelen eiere blant innvandrere er lik gjennomsnittet for hele befolkningen, et faktum integreringsminister Audun Lysbakken bør merke seg.

Spørsmålet statsråd Trond Giske bør konsentrere seg om, er hvordan han kan fjerne den kollektive avstraffelsen av en gruppe som velger å stå utenfor den dominerende modellen for organisering av arbeidsliv. Denne gruppen er verdifull for samfunnet. Risikoen bærer de selvstendige selv. Ikke alle vil lykkes. Men deres suksess er ikke bare til glede for dem selv. Den kommer også samfunnet til gode.

Skiller ikke store og små.

Norsk aksjelov stiller formelle krav som ikke skiller mellom de største og de minste selskapene, hvor eier, styreleder og daglig leder er én og samme person. Statsråd Giske bør vurdere forenkling av regelverk for små aksjeselskaper, slik at denne selskapsform er mer attraktiv for flere. Svenskene vurderer nå å senke etableringskravet til aksjekapital fra 100000 til 50000 kroner, og EU unntar små foretak for revisjonsplikt.

Ved ikke å vise større interesse og engasjement, i motsetning til våre europeiske konkurrenter, bidrar myndighetene til en negativ utvikling for norsk næringsliv.

Dette ble publisert i Aftenpostens Signert-spalte 20. desember 2009.