foto: roboppy, flickr.com
Utenriksminister Jonas Gahr Støre skriver i Aftenposten om hvordan en ny, endret sammensetning av Norges befolkning virker inn på definisjonen av hvem det norske er. Han er for en utvidelse av det norske, men sier samtidig at dette ikke er noe vi bare kan vedta. Diskusjonen og følelsene er mange, og det vi alle kan gjøre, i følge Gahr Støre, er å avvise enhver tendens til forenkling. En gjennomgående tråd i kronikken er hvordan denne endringen også har konsekvenser for norsk utenrikspolitikk. Han mener at vi må bruke mangfoldet i det norske som en ressurs til å forstå - og å handle - i en verden i endring. Han demonstrerer samtidig i artikkelen at det er mulig å snakke om ulike grupper nordmenn uten å ty til "oss" og "dem". Hvilke konsekvenser Gahr Støres syn vil ha på sammensetningen av fremtidige UD-aspiranter gjenstår å se.
Gahr Støres artikkel kan godt leses sammen med kronikken til politisk rådgiver Hadia Tajik. Hun påpeker i en kronikk om valgdeltakelse at det er viktig for Norge å bli flinkere til å se hele mennesket og ikke bare annerledesheten. Selv om den samlede valgdeltakelsen til nordmenn med minoritetsbakgrunn er lavere enn den for befolkningen for øvrig, er variasjon i valgdeltakelse i denne gruppen stor. I følge SSB stemmer tamilske kvinner høyest (ca 70%) og kinesiske menn lavest (ca 20%). Videre minner Tajik oss om at når hvite, middelaldrende menn fortsatt er normen på en politiker, vil alle andre få tilleggsmerkelapper som annerledes i form av å være ungdomspolitikere, kvinnepolitikere, homopolitikere eller minoritetspolitikere.
Gahr Støre og Tajik tenker nyansert om det nye Norge. Hvis de har resten av Regjeringen med seg, er det også håp for Norge.
Gahr Støres kronikk bygger mye på talen han holdt den 8. des. 2006 på World Islamic Missions moské.
