Foto: seabhcan, flickr.comJeg har nettopp ferdigstilt en rapport for Utlendingsdirektoratet (UDI) om norsk visumpraksis mht familiebesøk sett i forhold til praksis i noen Schengen-land (Sverige, Danmark, Belgia og Nederland).
Rapporten viser at spørsmålet om norsk visumpraksis på feltet familiebesøksvisum er harmonisert med Schengen ikke er lett å svare på fordi sammenlignbar statistikk ikke er tilgjengelig.
Rapporten viser at spørsmålet om norsk visumpraksis på feltet familiebesøksvisum er harmonisert med Schengen ikke er lett å svare på fordi sammenlignbar statistikk ikke er tilgjengelig.
Sammenlignbar statistikk finnes kun for korttidsbesøksvisum (90 dager). Denne kategorien omfatter turisme, forretning, kulturbesøk, idrettsbesøk etc i tillegg til familiebesøk.
Statistikk for korttidsbesøk viser imidlertid at den norske avslagsprosenten for søknader fra Pakistan er høy (54%) sammenlignet med de fire andre Schengen-landene i studiet. Den norske avslagsprosenten for søknader fra Tyrkia er på 25% og lander circa "midt på treet" blant landene i studien.
Jeg har undersøkt noen "vanlige" hypoteser som er blitt brukt til å forklare den norske avslagsprosenten. I tillegg har jeg konstruert noen "visum-dilemmaer" som er blitt brukt i intervjuene i Ankara og Islamabad hos ambassadene i denne studien.
Deltakelse i Schengen forplikter landene til å tilstrebe en harmonisert visumpraksis fordi man deler en felles yttergrense mot ikke-Schengen-land. Rapporten viser at mens det er økt harmonisering mellom landene mht visumtekniske aspekter som reiseforsikring, gebyr m.v., er det fortsatt sprik mellom landene mht vurderinger.
Jeg har undersøkt noen "vanlige" hypoteser som er blitt brukt til å forklare den norske avslagsprosenten. I tillegg har jeg konstruert noen "visum-dilemmaer" som er blitt brukt i intervjuene i Ankara og Islamabad hos ambassadene i denne studien.
Deltakelse i Schengen forplikter landene til å tilstrebe en harmonisert visumpraksis fordi man deler en felles yttergrense mot ikke-Schengen-land. Rapporten viser at mens det er økt harmonisering mellom landene mht visumtekniske aspekter som reiseforsikring, gebyr m.v., er det fortsatt sprik mellom landene mht vurderinger.
For eksempel legger land som Norge og Sverige vekt på søkerens situasjon, mens land som Belgia og Nederland legger vekt på referansepersonens (dvs den som skal besøkes) situasjon. Alle land har i tillegg ulik praksis for søskenbesøk og til besøk fra familiemedlemmer utenfor kjernefamilien. I tillegg har alle land ulik praksis for garantiordninger.
Rapporten innholder flere anbefalinger til UDI. Blant annet anbefaler rapporten UDI å ha en mer åpen praksis og å tilrettelegge for bedre informasjon til søkerne. Rapporten anbefaler også at rettsstandarder synliggjøres bedre.
Rapporten påpeker at innvandring henger sammen med integrering. Derfor må Norge både ha et kontrollregime for å stanse uønsket innvandring og et system som gjør det mulig for folk som er bosatt her å få besøk av sine slektninger.
Innvandring henger sammen med integrering. Derfor er det viktig at UDI er god til å avsløre juks og at UDI er like god til å identifisere gode hensikter og legitime familiebesøk.
Innvandring av korttidsarbeidskraft som Norge trenger er ønsket av politikere. Rapporten reiser spørsmål om familiebesøk er ønsket av politikere på samme måten.
