Julenøtter for Hanssen

I sitt innlegg i Aftenposten 6. desember 2007 skriver statsråd Hanssen bl a: "Uansett grunn har alle som oppholder seg i Norge krav på akutt helsehjelp. Barn har krav på skolegang." Dette høres fint ut. Dessverre er dette politisk ønsketenkning og ikke i samsvar med det folk i en vanskelig situasjon opplever. Faktum er at papirløse innvandrere er redde for å gå til legen og å sende sine barn på skolen; de er redde for å bli tatt av politiet. Hvis regjeringen kan garantere at folk kan få akutt helsehjelp og at barn kan gå på skolen uten å bli tatt av politiet, da har statsråd Hanssen dekning for det han sier i kronikken sin.



Aftenposten har i en serie dokumentert livssituasjonen til papirløse innvandrere som lever i skjul for norske myndigheter. Hva kan inkluderingsministeren gjøre?


Nedenfor er min artikkel i Aftenpostens Signert-spalte 3. desember 2007.


TRE JULENØTTER TIL HANSSEN


LEVER I SKJUL. Aftenposten har i en serie dokumentert livssituasjonen til "papirløse" innvandrere som lever i skjul for norske myndigheter. Hva kan inkluderingsministeren gjøre?



IFØLGE FNS SISTE levekårsundersøkelse lever vi i det nest beste land i verden (etter Island). Aftenpostens artikkelserie de siste ukene, om livet i skjul for "papirløse innvandrere", viser at dette ikke gjelder alle.

Komplisert sak.

Personlig skulle jeg ønsket at Aftenposten hadde gått et skritt videre: Journalistene burde ha brukt mer energi på å kartlegge og drøfte løsningsalternativene, og sluppet flere fagfolk til. For det er ingen tvil om at problematikken er komplisert. Når politikerne ble invitert til å uttale seg uten at de og vi er blitt presentert for flere praktiske alternativer, har de en lei tendens til å gå i skyttergravene. Det er derfor ikke overraskende at vi har fått to leirer: "Send dem ut" og "amnesti for alle". Internt i Regjeringen er det foreløpig Bjarne Håkon Hanssens utlendingspolitikk som er viktigere enn barnas beste og helsetilbud til alle.

Spørsmål om tid.

Hanssens første julenøtt er praktisk: Hvordan forhindrer en uthuling av asylinstituttet? Hvis personer som får avslag på asylsøknaden får lov til å bli likevel ved å velge en vanskelig tilværelse i skjul, er det bare et spørsmål om tid før asylsystemet som er blitt bygget opp over år, smuldrer bort. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger finnes det 33 millioner personer som befinner seg i flyktninglignende situasjoner i verden.Det sier seg selv at ikke alle kan få opphold i verdens nest beste land. Det er viktig, ikke bare for norske myndigheter, men også for FNs arbeid med flyktninger, at opphold gis bare til dem myndighetene mener oppfyller visse krav.Det vil ofte være forskjell på lovens krav og folks oppfatning av "anstendighet". Men når enkelte bygder mobiliserer for å kjempe for at "deres" flyktning skal få opphold, kan dette - i siste instans - uthule asylinstituttet, hvis politikerne "gir etter".

Et moralsk aspekt.

Hanssens andre julenøtt er moralsk: Hvordan kan vi unngå å ta inn over oss de enkeltskjebnene som er blitt presentert i denne avis? For politikere med makt til å gripe inn, er denne nøtt enda verre å knekke enn for oss som bare har brukt stemmeretten vår. Hanssens tredje julenøtt er kombinasjonen av de to forrige nøtter, nemlig: Hvordan knekke begge samtidig? Hanssen kan først finne trøst i Norges geografi. For ulovlige innvandrere som har forsøkt å ta seg til Spanias kyst, har dødstallet hittil for året nådd 119.Hanssen kan deretter finne inspirasjon til løsning hos turbopresident Nicolas Sarkozy. En ny lov i Frankrike gjør det mulig for myndighetene å gi amnesti til ulovlige innvandrere som kan fylle ledige stillinger i bransjer eller geografiske områder som sliter med rekruttering. Ifølge franske myndigheter er det 470 000 ledige jobber der. Det understrekes at loven ikke åpner for amnesti for alle, men bare unntaksvis.

Kombinerer flere hensyn.

En slik løsning er ikke perfekt, men den klarer å kombinere landets egeninteresse, humanitær raushet og vern av asylinstituttet på samme tid. I tillegg unngår man å sende ut personer som er velintegrerte på grunn av politisk prinsipprytteri. Kanskje kan Hanssen lære litt av den franske Ole Brumm-løsningen?

Språk og makt

Sent, men godt fra Bjarne Håkon Hanssen. Et inkluderende samfunn forutsetter et inkluderende språk. Derfor er det bra at Inkluderingsministeren går foran. Jeg har tidligere hørt Hanssen refererer til ungdom født og oppvokst i Norge som "annen generasjonsinnvandrere". Forhåpentligvis slutter han med denslags ekskluderende språkbruk nå at han har gitt ut en veileder i språkbruk på innvandringsfeltet.

Les Mala Wang-Naveens kommentar til Hanssens inkluderingsstunt her. Hun går et hakk lengre enn Hanssen og snakker om usynliggjøring av oss med innvandrerbakgrunn som nordmenn. Hun spekulerer også om det er politisk rådgiver Hadia Tajik (se bildet) som har fått Hanssen på nye og bedre tanker. Sjekk www.hadia.no

Aftenposten følger opp saken 5. september 2007.

Apropos språk, her er en lignende veileder om kjønn, språk og likestilling som er gått ut av trykk.

Språk er makt. Her er noen artikler om språk og kjønn som fortsatt er aktuelle:

Kjønn, språk og ideologi.
Språk, kjønn og likestilling.
Kvinneord og ordbøker.
Synlig og usynlig kjønnsretorikk.

Ny bok om norske dialekter tar bl a opp spørsmål om normalisering av talespråket.

Overraskende positivt fra Bjarne Håkon Hanssen

Foto: Steve Rhodes, www.flickr.com

Voldstektsmennene bak overgrepene i Oslo den siste tiden er fortsatt på frifot.

Lederen av Justisdepartementets voldtektsutvalget Rita Sletner mener at imamene må komme sterkere på banen. Hun tror med andre ord at potensielle voldtektsmenn i muslimske miljøer går i moskéen hver fredag og at de hører på hva imamen sier. Hvordan vet hun at voldtektsmennene er muslimer? Hittil har vi kun fått vite at de er av afrikansk opprinnelse. For all jeg vet kan de være afrikanske humanetikere.

Heldigvis setter Statsråd Bjarne Håkon Hanssen både Sletner og saken på plass når han reagerer på koblingen mellom religion og voldtekt. Til Aftenposten sier han "Jeg har aldri sett noen appellere til norske biskoper hvis en nordmann voldtar." I denne saken tar han med andre ord avstand fra eksotisering som metode.

Man trenger ikke å være spådame for å vite at Statsråd Karita Bekkemellem vil erklære krig mot søskenbarnekteskap når Camilla Stoltenbergs rapport om inngifte i Norge foreligger. Som kjent er konsekvenser av inngifting i lukkede miljøer også et etnisk norsk problem, især i enkelte kristne sekter. Vil Hanssen da klare å få Bekkemellem til å danne en fellesfront mot problemet sammen med Helsestatsråden Sylvia Brustad slik at vi unngår en klassisk pakistanisering av problemet?

41 personer

Foto: Faisal Saeed, www.flickr.com

Bjarne Håkon Hanssen ønsker å bekjempe tvangsekteskap ved å hindre familieetablering som følge av ekteskap inngått mellom personer som er bosatt i Norge og personer fra land utenfor EØS.

Dette reiser selvsagt spørsmål om hvor mange 18-åringer i Norge som er fra land utenfor EØS som er gift. Dessverre gir ikke Hanssen oss slike opplysninger.

Heldigvis kan Statistisk sentralbyrå vise oss størrelsen av problemet som Hanssen ønsker å bekjempe ved å bruke selve utlendningsloven.

I følge SSB var det pr 1.1.2006, ingen menn og 41 kvinner som er 18 år, gift og fra et ikke-EØS-land som er bosatt i Norge. Altså, en-og-førti (41) personer totalt. Tallet fra SSB sier ingenting om graden av kjærlighet eller tvang ved ekteskapsinngåelsen.

Det kan tenkes at Hanssen mener at det blir for enkelt å bruke dagens lave tall på unge i den aktuelle aldersgruppen. Kanskje tenker Hanssen at lovbestemmelser er jo ment å vare en stund, og at det vil bli langt flere fra de aktuelle land i årene framover. Tallet på barn og unge fra 0-18 år som er fra Asia, Afrika og Latin-Amerika i Norge er pr i dag om lag 70 000.

Spørsmål er selvsagt hvor mange av disse står i fare for å bli tvangsgiftet når de blir 18 og hvor mange som kan "reddes" med Hanssens tvangstiltak.

Jeg har ikke sett noen beregninger fra Hanssen som viser hvor mange ungdom som kan "reddes" gjennom de tiltakene han foreslår. Når han er villig til å legge fra seg universelle løsninger og å ta i bruke sterke virkemidler som vil ramme uskyldige er dette det minste han kan gjøre.

Eller er dette bare et AP-triks for å lokke tilbake stemmer fra Fremskrittspartiet?

Aktuell rapport fra SSB:

http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2006-12-11-01.html

Aktuell tabell fra SSB:

http://www.ssb.no/emner/02/01/10/innvbef/tab-2006-05-11-06.html

Infantilisering fra Bjarne Håkon Hanssen

Foto: David Hofmann, www.flickr.com

Både SV og SP har markert motstand mot Hanssens forslag i den nye utlendingsloven om en aldersgrense for 21 år for å motvirke tvangsekteskap. Hanssen satser nå på at såkalte "tilknytningskrav" skal ha den samme effekt som en aldersgrense (fordelen er at ingen som ikke er spesielt interessert skjønner bæret av dette) . Hans offisielle begrunnelse er at dette vil sikre at ungdom med innvandrerbakgrunn skal ta høyere utdanning.

I posten "Nonsens fra Bjarne Håkon Hanssen" (se nedenfor) skriver jeg om hvordan Hanssen spiller på forestillingen om at ungdom med innvandrerbakgrunn generelt og jentene spesielt ikke tar videre-/høyere utdanning. Men tall fra SSB viser at etterkommerne av innvandrere er godt representert ved de høyere utdanningene, og har en like stor deltakelse som befolkningen i alt. Særlig interessant er at det er flere kvinnelige etterkommere som tar høyere utdanning enn gjennomsnittet i Norge. http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/09/ Hovedargumentasjonen til Hanssen bygger på en forestilling som ikke har grunnlag i virkeligheten.

Medieforsker Berit von de Lippe har skrevet om fenomenet infantilisering av kvinner i næringslivsjournalistikk. Kvinnelige toppledere framstilles som søte og blide. På denne måten fratar man kvinnene både makt og kompetanse; en hersketeknikk med andre ord.

Er det dette Hanssen gjør mot jentene med innvandrerbakgrunn? Den som infantiliserer posisjonerer også seg selv. Som kjent, må fedre av og til være strenge "for barnets beste".

Nonsens fra Bjarne Håkon Hanssen

Illustrasjon: Barzai, www.flickr.com

Regjeringen har ennå ikke klart å komme til enighet om hvilke tiltak den skal gå inn for mot tvangsekteskap i den nye utlendingsloven. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen argumenterer nå for et forslag der man må ha jobbet eller tatt utdannelse i Norge i fem år etter avsluttet grunnskole for å kunne inngå ekteskap med en borger fra et ikke-EØS-land. Målet skal være å stimulere barn og unge til å ta videregående utdannelse i Norge, samt å motvirke at de blir holdt i familiens opprinnelige hjemland fra denne alderen.

Hanssen spiller på forestillingen om at ungdom med innvandrerbakgrunn generelt og jentene spesielt ikke tar videre-/høyere utdanning. Denne forestilling er feil. I følge SSB, finner ikke-vestlige innvandrere i stadig større grad veien til høgskoler og universiteter. Særlig er etterkommerne, eller de som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, godt representert ved de høyere utdanningene, og har en like stor deltakelse som befolkningen i alt. Faktisk er situasjonen slik at det er flere kvinnelige etterkommere som tar høyere utdanning enn gjennomsnittet i Norge. http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/09/ Hovedargumentasjonen til Hanssen bygger mao. på en feil premiss.

Til kritikken om at dette er et diskriminerende forslag, har vi hørt fra Hanssen at neida forslaget er ikke-diskriminerende fordi det "rammer" alle ungdom som gifter seg og som ønsker å leve sammen som ektefolk i Norge. Vel. Har Hanssen hørt om begrepet indirekt diskriminering? I følge FNs rasekonvensjon (CERD) - som Norge har ratifisert og som Hanssen har ansvar for å følge opp - finner vi denne formen for diskriminering når tilsynelatende nøytral handling virker negativ for én gruppe. Selv om Hanssen later som om forslaget gjelder for alle, er det lite tvil om at det vil gjelde mer for noen enn for andre ("utenfor EØS-området", "visumpliktige land" etc.). Alle de ulike former for tilknytningskrav som Hanssen har kommet fram til omfattes også av begrepet indirekt diskriminering. De rammer noen hardere enn andre.

Det er også merkelig at Hanssen ønsker at personer med innvandrerbakgrunn skal studere i Norge når myndighetene ellers synes det er en god idé at ungdommen reiser ut i verden for å studere.

APs Martin Kolberg har satt mål for seg å knekke FrP-koden før kommunevalget. Det virker som om Hanssen er ikke helt samkjørt med Kolberg. Arbeiderpartiets innvandrings- og integreringspolitikk virker noe forvirret, men kanskje er det det som er meningen?

Summa summarum, Hanssens argumentasjon er dårlig. Kanskje dette skyldes at han ikke sier høyt hva tiltakenes egentlige mål er, nemlig å hindre innvandring fra fattige muslimske land.

Tidligere artikler om Hanssens tiltak mot tvangsekteskap:

Nordmænd aber efter danskerne

Eksotisering som metode

Les også Anja Bredals kronikk

Anja Bredal og Lill Salole Skjerven har nylig kommet med en rapport om tvangsekteskap. Den konkluderer at tvangsekteskap har en hypersynlighet i mediabilde, men er usynlig i det offentlige hjelpeapparatet.