Likelønn og den gordiske omsorgsknuten

Først når velferdstiltak våger å utfordre nedarvet vanetenkning og praksis, vil flere kvinner tjene bedre og flere menn bruker mer tid på barna sine.

Jeg mener at tredelingsforslaget ikke er vesensforskjellig fra prinsippet bak dagens pappakvote – som det er bred politisk enighet om.

Samtidig er jeg enig at folk bør selv få bestemme hva som passer dem best.

Hvordan kan den gordiske omsorgsknuten kuttes?

Dette skriver jeg om i Dagens Næringsliv 3. mars 2008. En lengre versjon av artikkelen ble trykket i Politiken (Danmark) 8. mars 2008.

Jeg har også skrevet om omsorgsknuten i NAVs blad nr 03/08 . (side 16) 

Mer likestilling på jobb henger sammem med likestilling hjemme. Arbeidsforskningsinstitutt (AFI) har kommet med en ny rapport "Likestilling og livskvalitet". Den kartlegger menns og kvinners syn på og forståelse av likestilling i relasjoner, familie, arbeidsliv og samfunn.

Mer om mannsforskning finnes her.

Svensk likestillingsbonus

Tre ting er nødvendig for å få fedrene til å ta foreldrepermisjon. Det ene er lønnskompensasjon, det andre er individuelle løsninger og det tredje er kreative strukturer jfr ideen om "likestillingsbonus" i Sverige.

Sverige har en fedrekvote på to måneder. I følge forsker Ann-Zofie Duvander, har syv prosent av alle svenske foreldre delt fødselspermisjonen likt når barnet er to år.

For å få svenske pappaer til å ta lenger permisjon, jobber Sverige men å innføre en likestillingsbonus i 2008. Denne vil gi foreldrene et skattefradrag på 3000 kroner for å dele permisjonen mer likt. Sverige velger med andre ord å bruke positive insentiver fremfor tvang for å øke lengden på pappapermisjonen, og det blir spennende å se effekten av dette.

Se tidligere blogginnlegg om temaet foreldrepermisjon.

Unødvendig kamp mellom mor og far

Forholder man seg bare til den norske debatten om pappapermisjon, kan det virke som om vi har bare to valg: Enten vinner "mor" eller så vinner "far". Når politikere bare setter søkelyset på antall pappauker er det en reell fare for at andre løsninger ikke blir tilstrekkelig belyst. Min Signert artikkel i Aftenposten 5. juni 2007 beskriver ordningen i Nederland. Den snur opp ned med norske forestillinger om foreldrepermisjon.

Barneomsorg: en glede som koster

foto: Matt Steen, flickr.com

En ny rapport fra ISF viser at barn forklarer relativt mye av timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Omtrent 40 prosent av timelønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn i privat sektor i aldersgruppen 20- 45 år skyldes barn. Betydningen av barn er mindre i offentlig sektor.

I det svenske statsbudsjettet fra 2004
(Prop.2004/05:1 bilaga 4) regnet svenskene ut at den økonomiske konsekvensen av foreldreskapet var 304 000 SEK for mor og 10 000 SEK for far.

The solution is Daddy!

Del foreldrepermisjonen likt!

Foto: edy52285, www.flickr.com

Foreldrepermisjon bygger på et nostalgisk familieideal som gjør det umulig for foreldre å velge utradisjonelt. Like store "mammakvoter" og "pappakvoter" kan gjøre 8. mars unødvendig.

Se min artikkel i Aftenposten, 8. mars 2007

Les Morgenbladets respons og forslag.

Hilde Bojer, førsteamanuensis i økonomi ved Universitetet i Oslo mener at far og mor bør dele på omsorgsoppgaver. Les om Hilde Bojers 8. mars tale.

Tips til Statistisk sentralbyrå

Foto: Alistair Williams, www.flickr.com

Jeg er en ivrig fan av Statistisk sentralbyrå og har et forslag til forbedring:

Det er på høy tid at SSB sammenligner konsekvensene for arbeidsmarkedsdeltakelse for mødre og fedre i de vanlige kjøringer i forbindelser med teknisk beregningsutvalgets (TBU) arbeid.

Så vidt jeg vet er dette kun gjort én gang og da var forskjellen, som ventet, stor mellom kvinner og menn med 1, 2 og flere barn.

Hvorfor er det viktig å kartlegge dette over tid? Jo, for den samme grunnen som gjør at SSB i dag regelmessig kartlegger hvordan kjønn og tidsbruk endrer seg, hvordan far tar seg mer og mer fri for å ta seg av barn etc.

Hvorfor ser vi ikke denne forståelsen i SSBs arbeidsmarkedsstatistikk?

Er det kanskje fordi man tenker på menn og kvinner som individer, og derfor ikke tar inn over seg at et barn har både en far og en mor?

Man trenger ikke å være sosialantropolog med spesialisering i den norske familien for å vite at beslutninger om omsorg og arbeidsdeltakelse ofte er en familiebeslutning. Ikke en individuell en - også i det ekstrem individorienterte Norge i 2007.

Den nye pappa

Figur: SSB

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er lettest for far å ta seg fri fra jobben for å ta seg av barn. Dette bilde finner vi også i Danmark.

Det som er gledelig fra et likestillingsperspektiv er at den nye norske pappaen ikke bare har anledning til å ta seg fri, men at han faktisk gjør det.

Forskjellen mellom far og mor - med far som leder an - er til stede ikke bare når man sammenligner fulltidsarbeidende pappaer og mammaer, men også når man inkluderer deltidsarbeidende mammaer.

Den nye pappa i Norge
Danmark

Mamma- og Pappa-debatten

Foto: Dabe Murphy, www.flickr.com

Nøkkelen til mer likestilling ligger i en jevnere fordeling av omsorgsoppgaver. Mamma-og Pappa-debatten som pågår fokuserer først og fremst på omsorg for barn.

Men det dreier seg også om omsorg for f.eks. gamle foreldre og svigerforeldre. Ser man på Rikstrygdeverkets innvilgelse av omsorgspoeng for omsorg for eldre, syke, funksjonshemmede og barn under 7 år, utgjør menn 1,7 % og kvinner 98,3 % (Trygdestatistikk 2003).

For ideer til handling som ikke koster milliarder fra statsbudsjettet, look to Sweden:
http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article1142012.ece

Ellers har Per Asbjørn Risnes jr. nettopp kommet med en revidert utgave av "Verdens Beste Pappa".

http://www.paris.no/hakkefar

Likestilling: Vi er ikke i mål!

Illustrasjon av Renee Rockoff for Long & Olsen

Mødre med småbarn må spørre seg selv om de er uunnværlige hjemme. Går hjemmet til grunne fordi du er på arbeid litt lengre?
http://www.tidenstegn.no/kronikk.aspx?id=28