Dette skriver jeg i Aftenpostens Signert-spalte, 22.april 2008.

Vi er alle indianere

GLOBALISERING. Andes-indianernes skjebne er ikke ulik vår
egen; enten man liker det eller ei, gir markedskrefter og
globalisering rammen for våre valg, med både begrensninger
og muligheter.

FOR KOLONIMAKTEN Spania var Peru selve El Dorado. Inkariket, som var større enn Romerriket, var rikt på Inka-gull, og på byggverk som viste Inka-arkitektur og ingeniørkunst på sitt beste. Koloni- 
tiden har satt varige spor etter seg.Befolkningen i dag er hvite og såkalte mestisos eller etterkommere av indianere og hvite. I tillegg er der etterkommere av afrikanske slaver, kinesere og japanere. I Amazonas-jungelen er det i tillegg mange indianergrupper. Antropologen José Maria Arguedas omtalte sitt Peru som landet med "alle typer blod". Etnisk identitet knyttes ofte til økonomisk status; de hvite er de rikeste og indianere og de svarte de fattigste. Vi sitter derfor igjen med en forestilling om at "alle" indianere er fattige og at koblingen mellom etnisitet og økonomi er fastlåst.

Økonomiske strategier.

Historikeren Steve J. Stern skriver om økonomiske strategier utviklet av Andes-indianere. Studien viser hvordan valg av ulike strategier blant indianere i kolonitiden endret levemåten til den enkelte og førte til en kulturendring hos indianerne i Peru i dag.Allerede på 1600-tallet kunne man, ifølge Stern, observere hvordan en liten minoritet klarte å "klatre" både sosialt og økonomisk, mens flertallet av indianerne slet under arbeids- og skattebyrden pålagt av kolonimakten. Stern viser hvordan den voksende koloniøkonomien skapte et behov for spesialister. For eksempel kunne håndverkere som arbeidet med sølv, stein, tekstiler, lær og lignende, lage produkter som koloniherrene ønsket og dermed tjene to eller tre ganger mer enn de "ufaglærte". Indianerkulturen i Peru hadde den gang et sterkt innebygget element av sosial utjevning; de som hadde mer måtte ta imot, gjerne huse og mate, dem som var dårlig stilt. Kollektivorientering og solidaritet var sentrale verdier. Veien til økonomisk fremgang krevde spanjolisering; indianere måtte adoptere spanjolenes økonomiske tenkning, språk og livsstil. Kollektive verdier måtte gi tapt for fokus på individet og egen vinning. Økonomisk vellykkede indianere ble satt i en identitetsklemme; fattigere etniske brødre og søstre henvendte seg til dem - etter gammel indianerskikk - for å bli hjulpet. På den annen side, voksende økonomisk suksess var ingen garanti for at de vellykkede ble sosialt akseptert av spanjolene. Identitetsskvisen var prisen denne gruppe indianere måtte betale for sin økonomiske suksess. Men deres valg av økonomisk strategi endret ikke bare deres egne liv; det satte hele indianerkulturen under et endringspress som ikke er blitt mindre ettersom tiden går.

Pendler mellom kulturer.

Vellykkede Andes-indianere rives mellom to ulike kulturer; de er kulturpendlere. Kulturpendling gir både avstand og nærhet til livet man lever til daglig. Det åpner også for et rikere liv og nye muligheter, men har sin pris. Det er indianernes tragedie, ifølge Stern, at indianere som har utdanning anser spansk kultur som overlegen og andeansk indianerkultur som mindreverdig. I dag er fortsatt hele folkegrupper marginaliserte i samfunnet. Perus utfordring er å inkludere dem som tradisjonelt har vært politisk stumme i det nye demokratiet.