For information and resources on gender equality and gender research in Norway, check www.gender.no
Statistics Norway also has updated information on gender equality with links to other relevant resources in English.
Viser innlegg med etiketten kjønn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kjønn. Vis alle innlegg
Gender equality in Norway
For information and resources on gender equality and gender research in Norway, check www.gender.no
Statistics Norway also has updated information on gender equality with links to other relevant resources in English.
Kjønnstesting av budsjett: et verktøy for økt likestilling
Økonomiske instrumenter som budsjetter bygger på en forutsetning at kvinner og menn - som grupper - har de samme muligheter til å ta de samme livsvalg. Offentlige budsjetter er ikke kjønnsnøytrale, men kjønnsblinde.
Offentlige budsjetter kan sementere kulturelle normer, men de har potensial også som et verktøy for økt likestilling.
Nordisk rapport: Sluttrapport fra et flerårig nordisk prosjekt om kjønnstesting av statsbudsjettet.
Nordisk rapport: Et diskusjonsgrunnlag for kjønnstesting av budsjett (på både svensk og engelsk).
Europarådet: Rapport om "gender budgeting".
Bakgrunnspaper om "gender budgeting".
Verdens pengeford:
Paper om "gender budgeting" fra IMF. Lettfattelig artikkel (på engelsk) om kjønnstesting av budsjett.
Nettside om "gender budgeting", et samarbeidsprosjekt mellom FN og Canada.
FAFIA, et Canadisk feministnettverk, har samlet mange lenker om kjønnstesting av budsjett her.
UNDP: Manual om Gender Responsive Budgeting.
EU: Rapport om Gender Budgeting.
Norsk-baltisk forskernettverk for kjønnstesting av budsjett koordinert av prof Hilde Bojer, Univ. i Oslo.
Se en rapport her om kjønn og budsjett - især i utviklingssammenheng - som finnes på engelsk, fransk og spansk.
Likestilling. Også for menn?
Min artikkel i Politiken (Danmark), 25. 9. 2007 handler om menn og likestilling. Jeg synes at det er snevert at debatten kun dreie seg om antall "pappauker" og mannens rolle som far.
Hersketeknikk
"Vil du ha et kyss?" spurte Siv Jensen statsministeren midt i en valgduell nylig. Jensen kan tydeligvis mye om hersketeknikk.
Kunnskapen om hersketeknikk er nyttig fordi man kan anvende den til å avsløre maktmisbruk i sosiale relasjoner generelt, ikke bare mellom grupper, men også mellom individer - uansett kjønn eller bakgrunn.
Teorien om hersketeknikker er utarbeidet av sosialpsykolog Berit Ås. Hun tok utgangspunkt i forholdet mellom kvinner og menn. I følge Ås, bruker menn i hovedsak fem hersketeknikker overfor kvinner:
1. Usynliggjøring
Dette skjer når kvinner blir oversett, forbigått eller rett og slett glemt.
2. Latterliggjøring
Dette skjer når noen har det morsomt på kvinners bekostning. Det kan være ved å hentyde at kvinner er spesielt følelsesladet, sexy eller uintelligente.
3. Tilbakeholdelse av informasjon
Ved å holde tilbake informasjon sørger menn for at kvinner er uvitende om hva som skjer eller bakgrunnen for at avgjørelser blir tatt.
4. Dobbelt straff
Dette skjer når det blir galt det kvinner gjør og galt det de ikke gjør. Mange kvinner blir utsatt for press både fra arbeidsgiver og fra familien. Og uansett hva
de velger, blir utfallet galt.
5. Påføring av skyld og skam
Dette skjer når kvinner føler seg skyldige fordi de handler annerledes enn hva menn ville ha gjort i samme situasjon, og ender opp med å føle seg latterliggjort og påført dobbelt straff.
Klikk her for mer om hersketeknikker.
Hersketeknikker på engelsk:
Hersketeknikker på spansk: Cinco técnicas de dominación
Hersketeknikker på svensk: De 5 härskarteknikerna
Berit Ås om hersketeknikker og integreringsdebatten.
Friskt om hersketeknikk fra Nina Karin Monsen.
Kjetil og Kjartan Show demonstrerer et utvalg hersketeknikker på YouTube.
Språk og makt
Sent, men godt fra Bjarne Håkon Hanssen. Et inkluderende samfunn forutsetter et inkluderende språk. Derfor er det bra at Inkluderingsministeren går foran. Jeg har tidligere hørt Hanssen refererer til ungdom født og oppvokst i Norge som "annen generasjonsinnvandrere". Forhåpentligvis slutter han med denslags ekskluderende språkbruk nå at han har gitt ut en veileder i språkbruk på innvandringsfeltet.
Les Mala Wang-Naveens kommentar til Hanssens inkluderingsstunt her. Hun går et hakk lengre enn Hanssen og snakker om usynliggjøring av oss med innvandrerbakgrunn som nordmenn. Hun spekulerer også om det er politisk rådgiver Hadia Tajik (se bildet) som har fått Hanssen på nye og bedre tanker. Sjekk www.hadia.no
Aftenposten følger opp saken 5. september 2007.
Apropos språk, her er en lignende veileder om kjønn, språk og likestilling som er gått ut av trykk.
Språk er makt. Her er noen artikler om språk og kjønn som fortsatt er aktuelle:
Kjønn, språk og ideologi.
Språk, kjønn og likestilling.
Kvinneord og ordbøker.
Synlig og usynlig kjønnsretorikk.
Ny bok om norske dialekter tar bl a opp spørsmål om normalisering av talespråket.
Mannspanel
Debatten rundt Bekkemellems mannspanel aktualiserer en artikkel jeg skrev for Syn og Segn (2/2006), "Likestilling sett fra sidelinja" om hvorfor likestilling som tema engasjerer kun de spesialinteresserte og hva som kan gjøres.
Her er artikkelen på bokmål og på nynorsk.
Barneomsorg: en glede som koster
foto: Matt Steen, flickr.comEn ny rapport fra ISF viser at barn forklarer relativt mye av timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Omtrent 40 prosent av timelønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn i privat sektor i aldersgruppen 20- 45 år skyldes barn. Betydningen av barn er mindre i offentlig sektor.
I det svenske statsbudsjettet fra 2004
(Prop.2004/05:1 bilaga 4) regnet svenskene ut at den økonomiske konsekvensen av foreldreskapet var 304 000 SEK for mor og 10 000 SEK for far.
The solution is Daddy!
Del foreldrepermisjonen likt!
Foto: edy52285, www.flickr.comForeldrepermisjon bygger på et nostalgisk familieideal som gjør det umulig for foreldre å velge utradisjonelt. Like store "mammakvoter" og "pappakvoter" kan gjøre 8. mars unødvendig.
Se min artikkel i Aftenposten, 8. mars 2007
Les Morgenbladets respons og forslag.
Hilde Bojer, førsteamanuensis i økonomi ved Universitetet i Oslo mener at far og mor bør dele på omsorgsoppgaver. Les om Hilde Bojers 8. mars tale.
Hilde Bojer, førsteamanuensis i økonomi ved Universitetet i Oslo mener at far og mor bør dele på omsorgsoppgaver. Les om Hilde Bojers 8. mars tale.
Tips til Statistisk sentralbyrå
Foto: Alistair Williams, www.flickr.comJeg er en ivrig fan av Statistisk sentralbyrå og har et forslag til forbedring:
Det er på høy tid at SSB sammenligner konsekvensene for arbeidsmarkedsdeltakelse for mødre og fedre i de vanlige kjøringer i forbindelser med teknisk beregningsutvalgets (TBU) arbeid.
Det er på høy tid at SSB sammenligner konsekvensene for arbeidsmarkedsdeltakelse for mødre og fedre i de vanlige kjøringer i forbindelser med teknisk beregningsutvalgets (TBU) arbeid.
Så vidt jeg vet er dette kun gjort én gang og da var forskjellen, som ventet, stor mellom kvinner og menn med 1, 2 og flere barn.
Hvorfor er det viktig å kartlegge dette over tid? Jo, for den samme grunnen som gjør at SSB i dag regelmessig kartlegger hvordan kjønn og tidsbruk endrer seg, hvordan far tar seg mer og mer fri for å ta seg av barn etc.
Hvorfor ser vi ikke denne forståelsen i SSBs arbeidsmarkedsstatistikk?
Hvorfor er det viktig å kartlegge dette over tid? Jo, for den samme grunnen som gjør at SSB i dag regelmessig kartlegger hvordan kjønn og tidsbruk endrer seg, hvordan far tar seg mer og mer fri for å ta seg av barn etc.
Hvorfor ser vi ikke denne forståelsen i SSBs arbeidsmarkedsstatistikk?
Er det kanskje fordi man tenker på menn og kvinner som individer, og derfor ikke tar inn over seg at et barn har både en far og en mor?
Man trenger ikke å være sosialantropolog med spesialisering i den norske familien for å vite at beslutninger om omsorg og arbeidsdeltakelse ofte er en familiebeslutning. Ikke en individuell en - også i det ekstrem individorienterte Norge i 2007.
Den nye pappa
Figur: SSBTall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er lettest for far å ta seg fri fra jobben for å ta seg av barn. Dette bilde finner vi også i Danmark.
Det som er gledelig fra et likestillingsperspektiv er at den nye norske pappaen ikke bare har anledning til å ta seg fri, men at han faktisk gjør det.
Forskjellen mellom far og mor - med far som leder an - er til stede ikke bare når man sammenligner fulltidsarbeidende pappaer og mammaer, men også når man inkluderer deltidsarbeidende mammaer.
Den nye pappa i Norge
Danmark
Det som er gledelig fra et likestillingsperspektiv er at den nye norske pappaen ikke bare har anledning til å ta seg fri, men at han faktisk gjør det.
Forskjellen mellom far og mor - med far som leder an - er til stede ikke bare når man sammenligner fulltidsarbeidende pappaer og mammaer, men også når man inkluderer deltidsarbeidende mammaer.
Den nye pappa i Norge
Danmark
Mamma- og Pappa-debatten
Foto: Dabe Murphy, www.flickr.comNøkkelen til mer likestilling ligger i en jevnere fordeling av omsorgsoppgaver. Mamma-og Pappa-debatten som pågår fokuserer først og fremst på omsorg for barn.
Men det dreier seg også om omsorg for f.eks. gamle foreldre og svigerforeldre. Ser man på Rikstrygdeverkets innvilgelse av omsorgspoeng for omsorg for eldre, syke, funksjonshemmede og barn under 7 år, utgjør menn 1,7 % og kvinner 98,3 % (Trygdestatistikk 2003).
For ideer til handling som ikke koster milliarder fra statsbudsjettet, look to Sweden:
http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article1142012.ece
http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article1142012.ece
Ellers har Per Asbjørn Risnes jr. nettopp kommet med en revidert utgave av "Verdens Beste Pappa".
Kjønnsdimensjonen i Valla-Yssen-saken
Jeg ble forleden oppringt av en avis. Journalisten ville vite om jeg mente at det var en kjønnsdimensjon i Valla-Yssen-saken. Mediene leter tydeligvis stadig etter nye vinkler til en "gammel" sak.
Det jeg synes er interessant her er ikke svaret, men spørsmålet til journalisten.
Jeg tror nemlig ikke at jeg ville ha blitt oppringt dersom det var to sterke mannlige ledere som var aktører i en personalsak med klare politiske dimensjoner.
Jeg tror heller ikke at jeg ville blitt spurt hvor vidt mediedekning av en kontroversiell leder var ekstra mild fordi han var mann.
Nok en bekreftelse på at det settes likhetstegn mellom "mann" og "norm" på den ene siden og "kvinne" og "kjønn" på den andre.
Det jeg synes er interessant her er ikke svaret, men spørsmålet til journalisten.
Jeg tror nemlig ikke at jeg ville ha blitt oppringt dersom det var to sterke mannlige ledere som var aktører i en personalsak med klare politiske dimensjoner.
Jeg tror heller ikke at jeg ville blitt spurt hvor vidt mediedekning av en kontroversiell leder var ekstra mild fordi han var mann.
Nok en bekreftelse på at det settes likhetstegn mellom "mann" og "norm" på den ene siden og "kvinne" og "kjønn" på den andre.
Likestilling: Vi er ikke i mål!
Illustrasjon av Renee Rockoff for Long & Olsen
Mødre med småbarn må spørre seg selv om de er uunnværlige hjemme. Går hjemmet til grunne fordi du er på arbeid litt lengre?
http://www.tidenstegn.no/kronikk.aspx?id=28
http://www.tidenstegn.no/kronikk.aspx?id=28
Abonner på:
Innlegg (Atom)