Dette er temaet for min artikkel i Aftenpostens Signert-spalte 23. august 2008.

Lønn i den statlige himmelen

IKKE NØDVENDIG.Statsråd Heidi Grande Røys (SV) påstår at lederlønnsveksten i staten skyldes det harde arbeidsmarkedet.
Men mange i offentlig sektor ville aldri fått et tilbud fra privat sektor.

LEDERLØNNINGER i staten er ikke unndratt markedsmekanismer. Dette var et hovedpoeng for fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) da hun ble intervjuet av Aftenposten nylig. Men er det riktig at høy lønn er nødvendig for å rekruttere og beholde gode ledere i staten?

Store forskjeller.

Aftenpostens oversikt viste at det er stor forskjell mellom lønnsøkningen i departementene; mens sjefene i Barne- og likestillingsdepartementet fikk over 11 prosent lønnsvekst, fikk toppene i Justis- og politidepartementet bare 2,3 prosent. Skal en tro Heidi Grande Røys, må dette bety at det for tiden er større etterspørsel etter barne- og likestillingskompetanse enn for juridisk kompetanse - noe som virker usannsynlig. Med min erfaring fra både privat og offentlig sektor, har jeg observert at vi her har to verdener med ulike verdier og arbeidsmessige behov. De aller fleste forblir i den sektor de en gang er kommet inn i; veldig få kjører "karrièreslalåm" mellom privat og offentlig sektor, selv om lønninger i privat sektor alltid har vært høyere. Dette innebærer at arbeidstagere i offentlig sektor motiveres ikke bare av lønningsposen.

Utfordrende og givende.

Offentlig sektor kan tilby samfunnsinteresserte ledere utfordrende og givende oppgaver som kombinerer fag og politikk. Mange velger også offentlig sektor ut fra mer pragmatiske hensyn; det er lettere å kombinere arbeid og krevende familieliv, og få aksept for at dette ikke skal stå i veien for karrièren.

Ingen tilbud.

Det er også et faktum at mange i offentlig sektor aldri ville fått et tilbud fra privat sektor. Men ifølge Heidi Grande Røys ville dette være et aktuelt alternativ for de fleste av de circa 300 ledere som fikk en økning på 7,3 prosent, prosentmessig mer enn det andre statsansatte og sjefer i privat næringsliv fikk. La oss tenke oss følgende eksperiment: Gi disse 300 ledere den samme lønnsvekstprosenten som de andre statsansatte. Hvor mange av dem vil velge å ta sin hatt og gå? Når det gjelder rekruttering med lønn som lokkemiddel, vil det bli interessant å se hvor mange ledere fra privat sektor statsråden vil klare å kapre med de nye lønningene. Når fagforeningene ikke tar avstand fra ministeren, er ikke dette først og fremst fordi de mener at statsrådens argument om konkurranse er reelt, men fordi de håper at løfter man lederne, vil dette trekke andre med seg opp.

Endret adferd.

Jeg tror at statsrådens henvisning til markedets usynlige hånd ville hatt mer for seg for de lavere trinn på lønnsstigen; mangel på sykepleiere og førskolelærere kan bli et forbigående problem om lønningene her ble økt betraktelig. Forskning viser at det er lettere å bruke lønn til å stimulere til endret adferd hos lavt lønnede enn hos høyt lønnede fordi den sistnevnte gruppen har mye annet enn penger i lønningsposen, f.eks., prestisje og stimulerende oppgaver. Jeg har ikke noe imot et lønnshopp for statlige toppledere. Men statsrådens påstand om behovet for å konkurrere med privat sektor er det ikke grunnlag for.

Opsjonstroll og andre monstre

Hydro-saken aktualiserer spørsmålet om hva er aktivt statlig eierskap. Til inspirasjon kunne Næringsminister Andersen for eksempel lese Eierskapsrapport 2007 fra Folketrygdfondet.


Anbefalinger fra Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse 2006 er relevant lesing her.








Mediedekningen av opsjonsbråket i Hydro har vært preget av politikk. Regjeringen har forsøkt å få oss til å tro at den egenhendig har lurt Opsjonstrollet ut i sollyset. Nedenfor er min artikkel i Signert-spalten i Aftenposten 27.august 2007 der jeg tar opp andre, mer prinsipielle, problemstillinger som er kommet i skyggen.


OPSJONSTROLL OG ANDRE MONSTRE
PREG AV POLITIKK. Mediedekningen av opsjonsbråket i Hydro har vært preget av politikk.Regjeringen har forsøkt å tro at den egenhendig har lurt Opsjonstrollet ut i lyset.


OPPOSISJONEN MENER imidlertid at næringsminister Andersen bedriver rotete, ikke aktivt, eierskap. Andre, mer prinsipielle, problemstillinger er kommet i skyggen.

Informasjon.

Alle aksjonærer skal ha den samme informasjonen samtidig. Selskapets adgang til å gi enkeltaksjonærer informasjon er begrenset av det generelle kravet til likebehandling. Skal loven ikke gjelde for informasjon fra Hydros styreleder til næringsministeren? Skal aksje- 
loven suspenderes når staten er eier? Styret i Hydro har beklaget at det ikke informerte på generalforsamlingen om avviklingen av opsjonene. En lærdom å trekke i etterpåklokskapens lys er å være nøye med å informere om temaer som man vet kommer til å skape rabalder. Beløp i den størrelsesorden det her er snakk om, skaper garantert bråk i Norge. Da er det klokest å informere grundig, og ta risikoen for å måtte ta noen justeringer. Det holder ikke å tie eller nevne saken i en bisetning. Det er når slik informasjon kommer bardus på eiere, især staten, at den kan forvandle seg fra en kinkig sak til en mediebombe.

Lojalitet.

Noen hodejegere har spådd høyere lønninger og saftigere bonuser i selskaper der opsjoner skal utfases. Slik sett kan det tenkes at opsjonene er snarere en måte å lønne og beholde sentrale medarbeidere på enn et mekanisk akkordsystem. Risikofri opsjonstildeling brukes som en måte for arbeidsgivere å sikre lojalitet og å skille seg ut fra andre. Men nå er opsjoner bannlyst der staten er storeier. Målet er størst mulig verdiskaping over tid, til beste for aksjeeiere, ansatte og andre interessenter. Hvordan skal godtgjørelsen utformes slik at den fremmer verdiskapingen og bidrar til sammenfallende interesser mellom eierne og ledende ansatte? Slike spørsmål kan ikke besvares som om vi befinner oss på en "blårussplanet" hvor alle går rundt med dollartegn i øynene. Når "folk flest" er opprørt over Hydro-opsjonene, skaper dette uro som i neste omgang påvirker selskapet negativt. Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse understreker at gode relasjoner til samfunnet også er av betydning, og anbefaler at godtgjørelse til ledere ikke bør være av en art eller et omfang som kan skade selskapets renommé. Utfordringen for ledelsen er hvordan oppmuntre til ønsket adferd som samtidig ikke vekker varselsklokkene om "grådighetskultur" og lignende beskyldninger hos medier, politikere og folk flest.

Den enkeltes innsats.

Et godt system for ledergodtgjørelse lønner i forhold til selskapets behov og til markedet. I tillegg måler det den enkeltes og ledergruppens innsats - uavhengig av ytre faktorer som oljepris og lignende - slik at denne kan premieres. Konkrete kostnadskutt, teknologiske nyvinninger og bedre organisasjonsløsninger er endringer som lettere kan knyttes til den enkelte medarbeider og til ledelsens strategier.Når vi i Norge fortsatt liker tanken på måtehold, på tross av at det norske samfunnet i realiteten har endret seg dramatisk i retning av "demonstrativt forbruk", må vi være forberedt på at et opsjonsløst incentivsystem fortsatt vil innebære forskjell mellom lønnsadelen og oss andre. Kan hende vil opsjonstrollet forvandles til et annet monster.

Ønsket: 460 kvalifiserte kvinner til ASA-styrene

Foto: Bella of Bacardi, www.flickr.com

Det tidligere Likestillingssenteret fant ut at det var flere styreverv-gjengangere (personer med tre eller flere styreverv) på børsen som heter Svein enn det er kvinner. Det er på tiden at norsk næringsliv rekrutterer de beste fra hele befolkningen, ikke bare halve.

Det foregår en febrilsk hodejakt på de 460 kvinner som ASA-styrene fortsatt "mangler" før fristen går ut 1.1.2008. Det begynner med andre ord å haste for enkelte selskaper.

Som kjent vedtok Stortinget en lov som pålegger norske almenaksjeselskaper (ASA) å ha minst 40 prosent kvinner i sine styrer. Tall fra SSB viser at kvoteringsregelen er effektiv, men at det fortsatt er et stykke igjen til selskapene oppfyller kravene. Per 1. januar 2007 tilfredsstiller 38 prosent av ASA-ene kravet til kjønnsrepresentasjon i styret, dobbelt så mange som for et år siden.

Hjelp til hodejakt av kvinner

Kjønnsdimensjonen i Valla-Yssen-saken

Jeg ble forleden oppringt av en avis. Journalisten ville vite om jeg mente at det var en kjønnsdimensjon i Valla-Yssen-saken. Mediene leter tydeligvis stadig etter nye vinkler til en "gammel" sak.

Det jeg synes er interessant her er ikke svaret, men spørsmålet til journalisten.

Jeg tror nemlig ikke at jeg ville ha blitt oppringt dersom det var to sterke mannlige ledere som var aktører i en personalsak med klare politiske dimensjoner.

Jeg tror heller ikke at jeg ville blitt spurt hvor vidt mediedekning av en kontroversiell leder var ekstra mild fordi han var mann.

Nok en bekreftelse på at det settes likhetstegn mellom "mann" og "norm" på den ene siden og "kvinne" og "kjønn" på den andre.