Opsjonstroll og andre monstre

Hydro-saken aktualiserer spørsmålet om hva er aktivt statlig eierskap. Til inspirasjon kunne Næringsminister Andersen for eksempel lese Eierskapsrapport 2007 fra Folketrygdfondet.


Anbefalinger fra Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse 2006 er relevant lesing her.








Mediedekningen av opsjonsbråket i Hydro har vært preget av politikk. Regjeringen har forsøkt å få oss til å tro at den egenhendig har lurt Opsjonstrollet ut i sollyset. Nedenfor er min artikkel i Signert-spalten i Aftenposten 27.august 2007 der jeg tar opp andre, mer prinsipielle, problemstillinger som er kommet i skyggen.


OPSJONSTROLL OG ANDRE MONSTRE
PREG AV POLITIKK. Mediedekningen av opsjonsbråket i Hydro har vært preget av politikk.Regjeringen har forsøkt å tro at den egenhendig har lurt Opsjonstrollet ut i lyset.


OPPOSISJONEN MENER imidlertid at næringsminister Andersen bedriver rotete, ikke aktivt, eierskap. Andre, mer prinsipielle, problemstillinger er kommet i skyggen.

Informasjon.

Alle aksjonærer skal ha den samme informasjonen samtidig. Selskapets adgang til å gi enkeltaksjonærer informasjon er begrenset av det generelle kravet til likebehandling. Skal loven ikke gjelde for informasjon fra Hydros styreleder til næringsministeren? Skal aksje- 
loven suspenderes når staten er eier? Styret i Hydro har beklaget at det ikke informerte på generalforsamlingen om avviklingen av opsjonene. En lærdom å trekke i etterpåklokskapens lys er å være nøye med å informere om temaer som man vet kommer til å skape rabalder. Beløp i den størrelsesorden det her er snakk om, skaper garantert bråk i Norge. Da er det klokest å informere grundig, og ta risikoen for å måtte ta noen justeringer. Det holder ikke å tie eller nevne saken i en bisetning. Det er når slik informasjon kommer bardus på eiere, især staten, at den kan forvandle seg fra en kinkig sak til en mediebombe.

Lojalitet.

Noen hodejegere har spådd høyere lønninger og saftigere bonuser i selskaper der opsjoner skal utfases. Slik sett kan det tenkes at opsjonene er snarere en måte å lønne og beholde sentrale medarbeidere på enn et mekanisk akkordsystem. Risikofri opsjonstildeling brukes som en måte for arbeidsgivere å sikre lojalitet og å skille seg ut fra andre. Men nå er opsjoner bannlyst der staten er storeier. Målet er størst mulig verdiskaping over tid, til beste for aksjeeiere, ansatte og andre interessenter. Hvordan skal godtgjørelsen utformes slik at den fremmer verdiskapingen og bidrar til sammenfallende interesser mellom eierne og ledende ansatte? Slike spørsmål kan ikke besvares som om vi befinner oss på en "blårussplanet" hvor alle går rundt med dollartegn i øynene. Når "folk flest" er opprørt over Hydro-opsjonene, skaper dette uro som i neste omgang påvirker selskapet negativt. Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse understreker at gode relasjoner til samfunnet også er av betydning, og anbefaler at godtgjørelse til ledere ikke bør være av en art eller et omfang som kan skade selskapets renommé. Utfordringen for ledelsen er hvordan oppmuntre til ønsket adferd som samtidig ikke vekker varselsklokkene om "grådighetskultur" og lignende beskyldninger hos medier, politikere og folk flest.

Den enkeltes innsats.

Et godt system for ledergodtgjørelse lønner i forhold til selskapets behov og til markedet. I tillegg måler det den enkeltes og ledergruppens innsats - uavhengig av ytre faktorer som oljepris og lignende - slik at denne kan premieres. Konkrete kostnadskutt, teknologiske nyvinninger og bedre organisasjonsløsninger er endringer som lettere kan knyttes til den enkelte medarbeider og til ledelsens strategier.Når vi i Norge fortsatt liker tanken på måtehold, på tross av at det norske samfunnet i realiteten har endret seg dramatisk i retning av "demonstrativt forbruk", må vi være forberedt på at et opsjonsløst incentivsystem fortsatt vil innebære forskjell mellom lønnsadelen og oss andre. Kan hende vil opsjonstrollet forvandles til et annet monster.