Statistisk sentralbyrå endrer ordbruken for å bedre gjenspeile at det norske samfunnet er flerkulturelt. Samlebetegnelsen innvandrerbefolkningen vil ikke lenger bli brukt i statistikkene.
Denne samlebetegnelsen avløses av ”innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre”. Det skriver Minja Tea Dzamarija i en artikkel i Samfunnsspeilet 4, 2008 der hun redegjør for SSBs revisjon av begrepsbruk i innvandrerstatistikk.
Fjerner ”førstegenerasjons innvandrer”
Med den nye begrepsbruken vil kun personer som tidligere ble definert som ”førstegenerasjons innvandrere” omtales som innvandrere. En innvandrer er en person som fysisk har ”vandret inn” til Norge, og som ikke har foreldre eller besteforeldre som er født her i landet. Barn født i Norge av to innvandrere vil bli kalt ”norskfødte med innvandrerforeldre”.
Bort med ”innvandrerbefolkning”
”Innvandrerbefolkning” er blitt mye brukt som samlekategori for innvandrere og deres norskfødte barn. Det viste seg å være en problematisk kategori, først og fremst fordi norskfødte barn av innvandrere ikke er så lik sine foreldre at det er hensiktsmessig med en samlet statistisk gruppering.
Da SSB opprettet kategorien i 1994, så man store forskjeller i demografi og levekår mellom ”innvandrerbefolkningen” og befolkningen for øvrig. Det store flertallet av innvandrernes norskfødte barn var den gang svært unge, og det hadde liten hensikt å ha dem som egen gruppe ved beskrivelse av utdanning, yrkesdeltaking og så videre. I dag er situasjonen en annen. De to gruppene har etter hvert blitt relativt forskjellige.
”Vestlig” og ”ikke-vestlig” ut på dato
I en annen artikkel i Samfunnsspeilet, skriver Even Høydahl om at SSBs ordbruk tidligere delte verden inn i to: vestlig og ikke-vestlig. Begrepet bygger på et verdensbilde fra den kalde krigen, og er ikke lenger hensiktmessig å bruke. Derfor vil SSB heretter gruppere land etter verdensdeler.
Les mer i Samfunnsspeilet nr. 4, 2008
