Min Signert-artikkel i Aftenposten 14.desember 2007.

"Kunnskap skal styra rike og land"

NORSK SKOLE. Dessverre viser den siste PISA-undersøkelsen
at økte budsjetter i mange land slett ikke har gitt bedre
skoleresultater, heller ikke i Norge.

INDUSTRILANDENE I OECD økte sine skolebudsjetter med nesten 40 prosent mellom 1995 and 2004. PISA-undersøkelsen sammenligner lese-, matematikk- og naturvitenskapelige ferdigheter hos 400 000 15-åringer i 57 land, og dekker 87 pst. av verdensøkonomien.

Blant verstingene.

I den siste undersøkelsen havner Norge sammen med land vi vanligvis ikke liker å sammenligne oss med. Finland troner igjen på toppen. Andre som har fått topprangering nå, er Sør-Korea, Canada, Japan, New Zealand, Hongkong, Taiwan og Estland. Slike undersøkelser måler selvsagt ikke alle kvaliteter ved den norske skolen, men det er all grunn til å ta PISA-undersøkelsen på alvor. Hvis Norge ikke hadde havnet på bunnplasseringen, men hadde toppet PISA-listen, tipper jeg at flere ville ha konkurrert om å sole seg i PISA-glansen. Hvorfor har det gått bra i enkelte land? Og hva er det som svikter hos oss? PISA har analysert de systemfaktorer som har bidratt til resultatene.

Polen viser vei.

Polen er landet som har vist klarest forbedringstegn - en fortsettelse av den gode utviklingen i landet som ble målt i tidligere undersøkelser. Det er ikke større budsjetter som har bidratt til den polske fremgangen, men skolereformer som gjorde slutt på systemet som skilte de "svake" elever fra de andre i klassen. Det viser seg at dette systemet skader den svake gruppen uten å gavne de øvrige.En annen erfaring, ifølge PISA, er at mye kan oppnås ved å stille sterkere krav til svake elever: Man må ikke undervurdere hva de kan prestere. PISAs erfaring er at et "klasseskille" mellom sterke og svake elever fører til at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn slår sterkere ut.Det er derfor interessant å lese om suksessen Gamlebyen skole, hvor rektor Karin Eger styrer en skole med elever som snakker 38 ulike språk. Egers oppskrift er blant annet læringstrykk, og ambisjoner på elevens vegne.

Flinke lærere en nøkkel.

PISA-undersøkelsen viser at flinke lærere er viktigst for gode testresultater. Land som har fått topp PISA-rangering, har ettertraktede lærerutdanninger som kun toppstudenter klarer å komme inn på. Å gi rektorer mer makt og å offentliggjøre nasjonale testresultater, bidrar også til bedre resultater, ifølge PISA.Analysen fra PISA viser stor avstand mellom de positive systemfaktorer i de beste land og det som jeg forbinder med SVs skolefilosofi, der vekten legges på praktisk læring, fysisk aktivitet og bekjempelse av private skoler. Det er også mitt inntrykk at SV er for testing som verktøy for viderelæring, men allergisk mot offentliggjøring av prøveresultater.I tillegg har jeg en forestilling, kanskje mer på grunn av uttalelser fra tidligere kunnskapsminister Djupedal enn statsråd Solhjell om at SV arbeider for å "skåne" elever fra "for hardt læringspress".Foreløpig ser det ut som om statsråd Bård Vegar Solhjell ikke har tenkt å bagatellisere PISA-resultatene. Det blir interessant å se om han kommer til å havne i en umulig spagat eller om han klarer å integrere PISA-innsiktene på en kreativ måte i Regjeringens skolepolitikk.
Tidligere blogginnlegg om skole og forskning.