Minoritetenes dilemma

Det er alltid krevende å knuse glasstak. Utfordringen for dem som
går foran, er balansegangen mellom det å være "seg selv" og
det å være representant for en gruppe.


Dette er temaet for min artikkel i Aftenposten 17. oktober 2008.

I DAG HAR VI profilerte politikere med innvandrerbakgrunn fra de fleste politiske partier. Noen av dem har uttrykt at de er lei av å bli spurt om de er partienes "innvandreralibi"; de insisterer på at de først og fremst er politikere - med innvandrerbakgrunn. Men det er umulig for andre å ignorere, og for dem selv å unngå å erkjenne, deres innvandrerbakgrunn. Våre hjemlige politikeres dilemma kan vi også observere i den globale thrilleren - valget av den neste president i USA. Hvis Barack Obama blir valgt til president, vil han også bli USAs første svarte president - uansett hvor mye han hever seg over rasespørsmålet. Vi tilhører alle ulike grupper. Noen av disse "gruppemedlemskap" - mer enn andre - påvirker våre valgmuligheter. Definisjonsmakt er makten til å definere det som er "normalt". Slik makt er ofte ikke synlig for gruppen som har den, men merkes godt av personer som blir utdefinert.

Identifisere makten.

Språk er et godt hjelpemiddel når vi ønsker å identifisere hvem som har makt. For eksempel skrives det om kvinnelige styremedlemmer, men ikke om mannlige styremedlemmer. Men det er også forskjell på minoritetsgrupper. Mens innvandrere ofte kan ha vanskeligheter med å skjule sin migrasjonsbakgrunn, kan homoseksuelle velge å være åpen eller taus om sin seksuelle legning. Kampen for mangfold er i bunn og grunn en kamp for at alle individer skal kunne blomstre som hele personer. Tiltak for mer mangfold må nødvendigvis rettes mot flere nivåer: individer må beskyttes mot diskriminering, og utsatte gruppermå gis tilsvarende muligheter som andre. Det er ikke ukontroversielt å gi utsatte grupper "likere" muligheter.

Graden av motstand.

Kvotering, som eksempel på tiltak, kan eskaleres fra ytterst moderat til hardnakket radikal. Effekten har en tendens til å henge sammen med graden av motstand. Én ting er å intervjue minst én kvalifisert innvandrer når statlige stillinger blir lyst ut. Noe annet er å lovfeste kjønnsbalanse i ASA-styrer. Sammenligner man effekten av disse to eksempler på tiltak, er det ingen tvil om hva som gir mest effekt. Som frihetselskende mennesker ønsker vi aller helst å unngå tiltak som smaker av tvang. Derfor hører vi om individer som ikke ønsker å bli kvotert inn - av redsel for at gruppeidentiteten skal overskygge kompetansen. Men kvotering er et tiltak for å løfte frem kvalifiserte, ikke ukvalifiserte, kandidater som blir utestengt på grunn av ulike ekskluderingsmekanismer. Representanter for minoriteter av ulike slag kan velge å utvide grenser for mangfold eller å la være. Men dette er ikke et valg man tar én gang for alle; hver situasjon åpner for en ny mulighet, et nytt valg.

Bruke alle sider av seg selv.

Arbeiderpartiets Hadia Tajik sier at utfordringen for minoritetspolitikere er å bruke alle sider av sin identitet, og å flette inn minoritetsbakgrunnen der det er relevant. Byrådsleder Erling Lae gir oss en god illustrasjon på dette når han tar med seg sin partner til feiring av id blant byens muslimer. Med denne handlingen velger Lae å være både politiker og homofil, men mest av alt velger han å være en god leder.

En lengre versjon av denne artikkelen ble publisert i Politiken (Danmark), 21. okt. 2008.

Dette skriver jeg i Aftenpostens Signert-spalte 14. juli 2008.

Breiflabb og jordskokkchips, takk!

MAT PÅ NORDISK VIS. Nordisk Ministerråd satser 25 millioner på
å utvikle en nordisk matidentitet. Fra norske politikere er det lite
hjelp å få.

DE NORDISKE ministrene for fiske og landbruk har erkjent at nordisk matkultur lenge har vært "under sterkt press", og at den lider under "mangelen på identitet". Prosjektet for å utvikle en nordisk matidentitet startet i 2007. Uttalelsene fra ansvarlige politikere kan tyde på at de hverken skjønner utfordringen eller ser potensialet i matprosjektet.

Kulinarisk rensing?

Lars Sponheim (V), som i egenskap av forrige regjerings landbruks- og matminister undertegnet prosjektets høytidelige deklarasjon, uttalte nylig at pizza og kebab ikke tilhører nordisk matkultur, og at vi nå har "et ensidig behov for å styrke vår egen identitet". Det er ikke lett å vite hva Sponheim egentlig mener - bortsett fra å romantisere vassgrauten. Mener Sponheim at "kulinarisk rensing" er det som skal til for å videreutvikle vår matidentitet? Den nye landbruks- og matministeren, Lars Peder Brekk (Sp), har foreløpig ikke markert seg på matfronten, men han virker mer opptatt av hva ulven spiser enn hva og hvordan vi spiser i Norge. Jeg mener det er på sin plass å sette søkelys på både norsk matkultur og -identitet.

Småprodusenter skvises.

En stor utfordring i dette arbeidet er at norsk matproduksjon domineres av storskalaproduksjon. Når lokale matvareprodukter skvises ut av produksjon grunnet landbruksordninger som favoriserer de største aktørene, mister forbrukerne ikke bare bredden i mattilbudet, men også matbevissthet, stolthet og engasjement. I fiskenasjonen Norge er tilbudet på fersk fisk i hovedstaden elendig. Og ønsker man andre potetkvaliteter enn "kokefast" i Oslo, må man gå på potetjakt på Hadeland. Vi kan ta tak i to måter for å skape større nærhet til ideen om en norsk matidentitet på - og på denne måten bidra til prosjektet om nordisk matidentitet. For det første kan vi utforske hvordan importerte mattradisjoner kan bli mer tilgjengelige for den norske gane. Nylig hadde Noman Mubashir et matprogram på NRK hvor innvandrere viste hvordan matretter fra deres opprinnelsesland kunne tilberedes.Et fast innslag i programmet var en invitasjon til gjestekokkene til å "piffe opp" en standard frossen Pizza Grandiosa - det norskeste av det norske. Innslaget var litt tullete, men illustrerer én måte vi kan gå frem på. Vår matidentitet kan også videreutvikles ved å finne frem til "glemte" ingredienser. På restauranten NOMA i København, en drivkraft for den nordiske mattrenden, serveres det ikke pepper, chili eller koriander, men råvarer som brent høy, bladsyre og syltet einebær. Restauranten På Høyden i Bergen henter råvarer hos lokale, økologiske gårdsbruk. Her serveres for eksempel hvalbiff med ramsløk og blåskjell dampet i hardangersider.

Tid og ressurser.

Nordisk Råd har identifisert et viktig problem og et stort potensial. Men utvikling av en nordisk matidentitet vil kreve mer tid, krefter og ressurser når det er politikere som Lars Sponheim eller Lars Peder Brekk som skal løfte prosjektet fra norsk side. Det vi spiser, sier mye om hvem vi er, om vår identitet. Livskvalitet henger sammen med matkvalitet. Når maten er god, spiser vi ikke bare for å leve, men lever for å spise. 

Se også www.nynordiskmad.org og Morgenbladets artikkel om samme temaet.

Smaken av sommer: jordbær og mango (lang versjon)

"Norske jordbær" klinger godt i norske ører. Det er et kvalitetsstempel. Men hvorfor synes svarene til spørsmålet om ”hvilke jordbær er best i verden?" å henge sammen med nasjonal tilhørighet?

Politiken (Danmark) trykket denne artikkelen 24.6 2007. Dette er langversjonen av en artikkel som tidligere ble trykket i Aftenposten(03.07.06).

Jonas + Hadia = Håp for Norge

foto: roboppy, flickr.com

Utenriksminister Jonas Gahr Støre skriver i Aftenposten om hvordan en ny, endret sammensetning av Norges befolkning virker inn på definisjonen av hvem det norske er. Han er for en utvidelse av det norske, men sier samtidig at dette ikke er noe vi bare kan vedta. Diskusjonen og følelsene er mange, og det vi alle kan gjøre, i følge Gahr Støre, er å avvise enhver tendens til forenkling. En gjennomgående tråd i kronikken er hvordan denne endringen også har konsekvenser for norsk utenrikspolitikk. Han mener at vi må bruke mangfoldet i det norske som en ressurs til å forstå - og å handle - i en verden i endring. Han demonstrerer samtidig i artikkelen at det er mulig å snakke om ulike grupper nordmenn uten å ty til "oss" og "dem". Hvilke konsekvenser Gahr Støres syn vil ha på sammensetningen av fremtidige UD-aspiranter gjenstår å se.

Gahr Støres artikkel kan godt leses sammen med kronikken til politisk rådgiver Hadia Tajik. Hun påpeker i en kronikk om valgdeltakelse at det er viktig for Norge å bli flinkere til å se hele mennesket og ikke bare annerledesheten. Selv om den samlede valgdeltakelsen til nordmenn med minoritetsbakgrunn er lavere enn den for befolkningen for øvrig, er variasjon i valgdeltakelse i denne gruppen stor. I følge SSB stemmer tamilske kvinner høyest (ca 70%) og kinesiske menn lavest (ca 20%). Videre minner Tajik oss om at når hvite, middelaldrende menn fortsatt er normen på en politiker, vil alle andre få tilleggsmerkelapper som annerledes i form av å være ungdomspolitikere, kvinnepolitikere, homopolitikere eller minoritetspolitikere.

Gahr Støre og Tajik tenker nyansert om det nye Norge. Hvis de har resten av Regjeringen med seg, er det også håp for Norge.

Gahr Støres kronikk bygger mye på talen han holdt den 8. des. 2006 på World Islamic Missions moské.

Føler du deg norsk nå?

Dette skriver jeg om i Aftenposten 4. januar 2007

NETTOPP INNFØRT. Statsborgerskapsseremonien er en høytidelig markering som er langt å foretrekke fremfor å få et krøllet brev i en brun konvolutt. Men kan seremonien få en til å føle seg norsk?

DEN ER ET et offentlig ritual, statsborgerskapsseremonien.  Antropologer vil kalle den for en overgangsrite, en såkalt "rite de passage". Når nye offentlige ritualer konstrueres, vil det alltid ta tid før de føles naturlige av både deltagerne og tilskuerne. Også 17. mai-feiringen måtte bli konstruert en gang, selv om man sjelden tenker på det i dag. Riter og ritualer har et teknisk og et emosjonelt aspekt. Mens byråkrater i detalj har planlagt det praktiske og tekniske, har journalister som har dekket den nye statsborgerskapsseremonien fokusert på følelsene. "Føler du deg norsk nå?" var en gjenganger i mediedekningen av seremonien. 

En fast størrelse.

Når spørsmålet blir stilt så mange ganger, er det også fordi mange opplever at svaret er enkelt og opplagt. For mange "gamle" nordmenn, er norsk identitet en fast størrelse. Derfor får vi som er "nye" nordmenn ofte spørsmål om vi er blitt norske eller i alle fall "mer norske". Det som forblir usagt, er en antagelse om at mer norskhet gir mindre plass til andre identiteter, i mitt tilfelle malaysiskhet. Norsk identitet forestilles som et nullsumspill. Nullsumlogikken tilsier at en ny identitet erstatter et gammelt fullt og helt. Nullsumlogikken gjør det vanskelig å være muslim og vinne femmila i Holmenkollen samtidig. Nullsumlogikken i debatter om norsk identitet er først og fremst ekskluderende, og får best grobunn i nasjonalistisk retorikk. Istedenfor nullsumlogikken opplever mange at det går fint an å kombinere ulike identiteter, også nasjonale, i virkelighetens verden. Jeg føler meg hjemme i Norge. Og jeg føler meg hjemme i Malaysia. Jeg er norsk, og jeg er malaysisk. En identitet som "norskamerikaner" er for eksempel også uproblematisk for både nordmenn og amerikanere. Og her nærmer vi oss kjernen i identitetsspørsmål: Det er ikke bare hva nye nordmenn føler som er interessant i identitetsdebatten, men også hva de "gamle" føler om de "nye".

Ydmykende oppmøter.

IT-gründeren Shahzad Rana har beskrevet sitt adoptivbarns ublide møte med Norge hos Politiets utlendingsseksjon i denne spalten tidligere. Det vekket minner hos meg om tilsvarende ydmykende oppmøter hos politiet for å få fornyet min oppholdstillatelse. For meg var en av de beste tingene med å bli norsk statsborger å slippe å møte opp årlig hos Politiets utlendingsseksjon.Man skulle tro at politiet brukte Otto Jespersens interiørarkitekt da publikumsskrankene skulle tegnes: Både interiørarkitekturen og saksbehandlingsrutinen er lagt opp til å få brukerne til å føle seg liten, usynlig og lite velkommen. Det er lite som vekker gode følelser for Norge hos Politiets utlendingsseksjon.På det følelsesmessige plan har statsborgerskapseremonien i seg selv ingen magisk kraft til å forvandle fremmede utlendinger til nye nordmenn. Og det er for tidlig å vite om inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har rett i at den lave oppslutningen rundt seremonien, 20 %, skyldes at opplegget er nytt. Men han har selv både makt og mulighet til å bidra til å øke oppslutningen i fremtiden.

Dagliglivets møter.

Et tips er å se nærmere på nye nordmenns møter med den offentlige forvaltningen utenom seremonien. Det er dagliglivets møter før og etter den som kan påvirke fremtidens oppslutning i positiv retning.Og det er dagliglivets møter før og etter seremonien som kan få nye nordmenn til å føle seg norske.

e on facebook