Viser innlegg med etiketten statsborgerskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten statsborgerskap. Vis alle innlegg

World Citizens, Unite!


World Citizens
Originally uploaded by 水泳男


Med boken Verdensborgerskapets idéhistorie forsøker Kjetil Jakobsen å relansere ideen om verdensborgerskap nå som et svar på globaliseringens utfordringer.

Følgende artikkel ble trykket i Aftenposten 28.11.2009.


VI LEVER I globaliseringens tidsalder. Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden, er våre liv fanget i globaliseringens tentakler. Strømmen av produkter, tjenester, ideer og mennesker er uimotståelig og berører oss alle, uansett om vi liker det eller ei.
Migrasjon, vår tids folkevandring fra bygd til storby, fra en verdensdel til en annen, er muligens det aspektet ved globalisering som reiser flest vanskelige etiske og politiske utfordringer.
Vår norske innvandringsdebatt handler, i bunn og grunn, om hvor like vi må være og hvor forskjellige vi kan være.

Hijab i Sporveien.

En god illustrasjon av dette dilemmaet er diskusjonen nylig om hijab som del av Oslo Sporveiers uniform. Hva er viktigst: Rett til bruk av religiøse symboler, kvinner i jobb eller angivelig omsorg for muslimske kvinner som arbeider i Sporveien som vil «bli presset hvis hijab blir en del av uniformspakken»?
Jakobsens bok, Verdensborgerskapets idéhistorie (bind 1), tar utgangspunkt i dagens situasjon, hvor politikkens hovedoppgave defineres som å finne ut hvordan en gruppe mennesker bør organisere seg på et avgrenset territorium der nasjonalstaten er rammen. Som fag har idéhistorien, fra Platon og fremover, vært dominert av tanker om staten. Underkommunisert har vi, ifølge Jakobsen, en idétradisjon om verdensborgerskap, kosmopolitismen, som også har vært med oss i ulike kulturer og samfunn på planeten.
Jakobsens prosjekt er å løfte frem i lyset idéhistorien om hvordan tanken om menneskeheten og det globale har utviklet seg over tid.

Nasjonalismen.

Motsetningen til idétradisjonen om verdensborgerskap er nasjonalismen. Nasjonalismen har, som kjent, mange sider. For eksempel liker vi nordmenn å tenke at vår nasjonalisme er «snill», i motsetning til tysk nasjonalisme i mellomkrigstiden. Vår nasjonalisme er «snill» også fordi den henger sammen med frigjøring og selvstendiggjøring. Den er ikke grunnet i «verdensdominans» eller tilsvarende usympatiske holdninger.
Nasjonsbyggingsprosjektet i Norge har gått ut på å rendyrke, og romantisere, koblingen mellom nordmenn og territorium Norge. Mangfold, representert ved regional identitet, f.eks., har måttet finner seg til rette innenfor nasjonalstaten Norge som ramme. Etter over 100 år som selvstendig nasjon er den regionale samhørigheten fortsatt høyst levende. Når innenlandske innflyttere til Oslo møter andre sambygdinger, er ofte «regional bonding» det første de foretar seg.
Samfunnets, og innvandrernes, utfordring er at nye nordmenn mangler røtter i en norsk bygd – grunnkilden til identitetsmangfold i en norsk sammenheng.

Kjernen.

Når vi forsøker å definere et nytt, og inkluderende, norsk «vi» som kan romme et større identitetsmangfold, kan verdensborgerskapets kjerne – menneskerettigheter – fungere som rettesnor, især når lettvint symbolpolitikk frister våre politikere mer enn å praktisere ledelse.


Er du dansk nok?

Foto: Rabinal, www.flickr.com

I Danmark er det nå blitt innført en prøve som utlendinger skal bestå for å få dansk statsborgerskap. Kritikerne mener at prøven bygger på et glansbilde av danskhet.

Reiser Bjarne Håkon Hanssen snart til Danmark igjen?

Statsråden og hans embedsfolk har reist på studietur til Danmark i hopetall for å lære om danske tiltak mot tvangsekteskap. (Interessant nok var ikke tiltak mot tvangsekteskap på programmet da Hanssen reiste på studietur til Kanada nylig. Man velger jo hva man vil lære fra hvem.)

Det er jo snart valg og noen ideer må man jo har for å realisere visjonen om "verdens mest inkluderende land" (!)

Testversjon av testen:
http://www.nyidanmark.dk/resources.ashx/Resources/Publikationer/Rapporter/2007/testversion_af_indfoedsretsproeve.pdf

Om den danske prøven: http://politiken.dk/indland/article253336.ece

Test deg selv: http://politiken.dk/skriv_til_politiken/article252637.ece

Føler du deg norsk nå?

Dette skriver jeg om i Aftenposten 4. januar 2007



NETTOPP INNFØRT. Statsborgerskapsseremonien er en høytidelig markering som er langt å foretrekke fremfor å få et krøllet brev i en brun konvolutt. Men kan seremonien få en til å føle seg norsk?


DEN ER ET et offentlig ritual, statsborgerskapsseremonien.  Antropologer vil kalle den for en overgangsrite, en såkalt "rite de passage". Når nye offentlige ritualer konstrueres, vil det alltid ta tid før de føles naturlige av både deltagerne og tilskuerne. Også 17. mai-feiringen måtte bli konstruert en gang, selv om man sjelden tenker på det i dag. Riter og ritualer har et teknisk og et emosjonelt aspekt. Mens byråkrater i detalj har planlagt det praktiske og tekniske, har journalister som har dekket den nye statsborgerskapsseremonien fokusert på følelsene. "Føler du deg norsk nå?" var en gjenganger i mediedekningen av seremonien. 


En fast størrelse.


Når spørsmålet blir stilt så mange ganger, er det også fordi mange opplever at svaret er enkelt og opplagt. For mange "gamle" nordmenn, er norsk identitet en fast størrelse. Derfor får vi som er "nye" nordmenn ofte spørsmål om vi er blitt norske eller i alle fall "mer norske". Det som forblir usagt, er en antagelse om at mer norskhet gir mindre plass til andre identiteter, i mitt tilfelle malaysiskhet. Norsk identitet forestilles som et nullsumspill. Nullsumlogikken tilsier at en ny identitet erstatter et gammelt fullt og helt. Nullsumlogikken gjør det vanskelig å være muslim og vinne femmila i Holmenkollen samtidig. Nullsumlogikken i debatter om norsk identitet er først og fremst ekskluderende, og får best grobunn i nasjonalistisk retorikk. Istedenfor nullsumlogikken opplever mange at det går fint an å kombinere ulike identiteter, også nasjonale, i virkelighetens verden. Jeg føler meg hjemme i Norge. Og jeg føler meg hjemme i Malaysia. Jeg er norsk, og jeg er malaysisk. En identitet som "norskamerikaner" er for eksempel også uproblematisk for både nordmenn og amerikanere. Og her nærmer vi oss kjernen i identitetsspørsmål: Det er ikke bare hva nye nordmenn føler som er interessant i identitetsdebatten, men også hva de "gamle" føler om de "nye".


Ydmykende oppmøter.


IT-gründeren Shahzad Rana har beskrevet sitt adoptivbarns ublide møte med Norge hos Politiets utlendingsseksjon i denne spalten tidligere. Det vekket minner hos meg om tilsvarende ydmykende oppmøter hos politiet for å få fornyet min oppholdstillatelse. For meg var en av de beste tingene med å bli norsk statsborger å slippe å møte opp årlig hos Politiets utlendingsseksjon.Man skulle tro at politiet brukte Otto Jespersens interiørarkitekt da publikumsskrankene skulle tegnes: Både interiørarkitekturen og saksbehandlingsrutinen er lagt opp til å få brukerne til å føle seg liten, usynlig og lite velkommen. Det er lite som vekker gode følelser for Norge hos Politiets utlendingsseksjon.På det følelsesmessige plan har statsborgerskapseremonien i seg selv ingen magisk kraft til å forvandle fremmede utlendinger til nye nordmenn. Og det er for tidlig å vite om inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har rett i at den lave oppslutningen rundt seremonien, 20 %, skyldes at opplegget er nytt. Men han har selv både makt og mulighet til å bidra til å øke oppslutningen i fremtiden.


Dagliglivets møter.


Et tips er å se nærmere på nye nordmenns møter med den offentlige forvaltningen utenom seremonien. Det er dagliglivets møter før og etter den som kan påvirke fremtidens oppslutning i positiv retning.Og det er dagliglivets møter før og etter seremonien som kan få nye nordmenn til å føle seg norske.

e on facebook