VG tar saken

VG har tatt til orde for en endring i språkbruken etter 22/7. Avisen ønsker nå å snu ordstillingen, og heller snakke om pakistansknordmenn (og ikke norskpakistanere), muslimske nordmenn (og ikke norske muslimer) mv. Grunnen er fordi mange av dem som omtales som norskpakistanere ol er norske borgere, født og oppvokst her i landet. Avisen viser også til praksisen i USA hvor en norskamerikaner er ikke en nordmann med amerikanske aner, men en amerikaner med norske forfedre.

Dette skrev jeg om nøyaktig fire år siden i Aftenpostens signertspalte. Better late than never!

Snakker du norsk?

Originally uploaded by jaredchapman

Målet burde være å gjøre det lett og enkelt for alle innvandrere å lære seg mest mulig norsk, best mulig og raskest mulig.

Likevel har regjeringen bestemt at 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap må fullføres de første årene i landet. Deretter må skolepenger betales av egen lomme. Et fullt løp på et kommunalt kurs kan koste så mye som 16500 kroner


Er det fordi man har en forestilling om at behovet for norskkunnskaper avtar med økt botid i landet? Eller fordi gratisopplæringen skal fungere som en gulrot for at flere skal fristes til å starte med norskundervisningen raskest mulig? Er det fordi innvandrere som har somlet for lenge skal straffes? Er det fordi man har tenkt å skaffe seg inntekter til felleskassen på bakgrunn av innvandrernes manglende norskkunnskaper?

Følgende artikkel ble trykket i Aftenpostens Signert-spalte 15. desember 2009.

DET ER VANSKELIG å forstå hvorfor Arbeidsdepartementet og Nav en gang mente at det å skaffe seg bedre norskkunnskaper i en periode når man står uten jobb, burde straffes økonomisk. Ut fra sunn fornuft virker en slik tankegang både underlig og lite gjennomtenkt. Det er også rart at det har tatt så lang tid for myndighetene å oppdage denne uheldige effekten av firkantede regler.

Ser man på hvordan norskopplæring ellers er organisert, møter man dessverre noe av den samme holdningen. I stedet for å praktisere Arbeiderpartiets valgspråk – «Alle skal med» – som rettesnor, bruker man byråkratiske snubletråder og finurlige regler for ulike kategorier av innvandrere; type oppholdsgrunnlag, når oppholdstillatelser ble gitt etc.

Behovet

Utgangspunktet burde være behovet for å lære seg norsk, og ikke hvor man kommer fra, eller lignende. Arbeidsinnvandrere fra EØS/EFTA-området har hverken rett eller plikt til gratis opplæring. Men arbeidsinnvandrere fra utenfor EØS/EFTA og deres familier har ingen rett, bare en plikt til norskopplæring.

Målet burde være å gjøre det lett og enkelt for alle innvandrere å lære seg mest mulig norsk, best mulig og raskest mulig.

Det er tverrpolitisk enighet om at norskkunnskaper er viktige. Likevel har regjeringen bestemt at 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap må fullføres de første årene i landet. Deretter må skolepenger betales av egen lomme. Et fullt løp på et kommunalt kurs kan koste så mye som 16500 kroner

Igjen er det vanskelig å skjønne tankegangen. Er det fordi man har en forestilling om at behovet for norskkunnskaper avtar med økt botid i landet? Eller fordi gratisopplæringen skal fungere som en gulrot for at flere skal fristes til å starte med norskundervisningen raskest mulig? Er det fordi innvandrere som har somlet for lenge skal straffes? Er det fordi man har tenkt å skaffe seg inntekter til felleskassen på bakgrunn av innvandrernes manglende norskkunnskaper?

Stor pågang

Nyere tall fra Utdanningsetaten i Oslo viser større pågang til norskkurs enn noensinne. I hovedstaden venter 1300 elever på å få plass. Delvis skyldes dette at flere har skjønt at muligheten til gratisopplæring kommer snart til å falle bort for deres vedkommende. Til enhver tid har norskopplæringen i Oslo omtrent 5000 deltagere. Ikke alle gjennomfører løpet, tar en prøve og består. Opplæringen kan bli avbrutt på grunn av helseproblemer, flytting, omsorgsoppgaver m.m. Enkelte som får jobb synes det er vanskelig å prioritere flere hundre timer til norskkurs ved siden av full jobb.

Fundamentalt viktig

Språkinnlæring er en livslang prosess. Når norskkunnskaper regnes som fundamentalt viktig for integrering og sysselsetting, er det pussig at man bruker energi på å finne på rigide kategorier og regler istedenfor å sette alle kluter til og slippe kreativiteten løs.

Minoritetenes dilemma

Det er alltid krevende å knuse glasstak. Utfordringen for dem som
går foran, er balansegangen mellom det å være "seg selv" og
det å være representant for en gruppe.


Dette er temaet for min artikkel i Aftenposten 17. oktober 2008.

I DAG HAR VI profilerte politikere med innvandrerbakgrunn fra de fleste politiske partier. Noen av dem har uttrykt at de er lei av å bli spurt om de er partienes "innvandreralibi"; de insisterer på at de først og fremst er politikere - med innvandrerbakgrunn. Men det er umulig for andre å ignorere, og for dem selv å unngå å erkjenne, deres innvandrerbakgrunn. Våre hjemlige politikeres dilemma kan vi også observere i den globale thrilleren - valget av den neste president i USA. Hvis Barack Obama blir valgt til president, vil han også bli USAs første svarte president - uansett hvor mye han hever seg over rasespørsmålet. Vi tilhører alle ulike grupper. Noen av disse "gruppemedlemskap" - mer enn andre - påvirker våre valgmuligheter. Definisjonsmakt er makten til å definere det som er "normalt". Slik makt er ofte ikke synlig for gruppen som har den, men merkes godt av personer som blir utdefinert.

Identifisere makten.

Språk er et godt hjelpemiddel når vi ønsker å identifisere hvem som har makt. For eksempel skrives det om kvinnelige styremedlemmer, men ikke om mannlige styremedlemmer. Men det er også forskjell på minoritetsgrupper. Mens innvandrere ofte kan ha vanskeligheter med å skjule sin migrasjonsbakgrunn, kan homoseksuelle velge å være åpen eller taus om sin seksuelle legning. Kampen for mangfold er i bunn og grunn en kamp for at alle individer skal kunne blomstre som hele personer. Tiltak for mer mangfold må nødvendigvis rettes mot flere nivåer: individer må beskyttes mot diskriminering, og utsatte gruppermå gis tilsvarende muligheter som andre. Det er ikke ukontroversielt å gi utsatte grupper "likere" muligheter.

Graden av motstand.

Kvotering, som eksempel på tiltak, kan eskaleres fra ytterst moderat til hardnakket radikal. Effekten har en tendens til å henge sammen med graden av motstand. Én ting er å intervjue minst én kvalifisert innvandrer når statlige stillinger blir lyst ut. Noe annet er å lovfeste kjønnsbalanse i ASA-styrer. Sammenligner man effekten av disse to eksempler på tiltak, er det ingen tvil om hva som gir mest effekt. Som frihetselskende mennesker ønsker vi aller helst å unngå tiltak som smaker av tvang. Derfor hører vi om individer som ikke ønsker å bli kvotert inn - av redsel for at gruppeidentiteten skal overskygge kompetansen. Men kvotering er et tiltak for å løfte frem kvalifiserte, ikke ukvalifiserte, kandidater som blir utestengt på grunn av ulike ekskluderingsmekanismer. Representanter for minoriteter av ulike slag kan velge å utvide grenser for mangfold eller å la være. Men dette er ikke et valg man tar én gang for alle; hver situasjon åpner for en ny mulighet, et nytt valg.

Bruke alle sider av seg selv.

Arbeiderpartiets Hadia Tajik sier at utfordringen for minoritetspolitikere er å bruke alle sider av sin identitet, og å flette inn minoritetsbakgrunnen der det er relevant. Byrådsleder Erling Lae gir oss en god illustrasjon på dette når han tar med seg sin partner til feiring av id blant byens muslimer. Med denne handlingen velger Lae å være både politiker og homofil, men mest av alt velger han å være en god leder.

En lengre versjon av denne artikkelen ble publisert i Politiken (Danmark), 21. okt. 2008.

SSB endrer ordbruken om innvandrere

Statistisk sentralbyrå endrer ordbruken for å bedre gjenspeile at det norske samfunnet er flerkulturelt. Samlebetegnelsen innvandrerbefolkningen vil ikke lenger bli brukt i statistikkene.

Denne samlebetegnelsen avløses av ”innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre”. Det skriver Minja Tea Dzamarija i en artikkel i Samfunnsspeilet 4, 2008 der hun redegjør for SSBs revisjon av begrepsbruk i innvandrerstatistikk.

Fjerner ”førstegenerasjons innvandrer”
Med den nye begrepsbruken vil kun personer som tidligere ble definert som ”førstegenerasjons innvandrere” omtales som innvandrere. En innvandrer er en person som fysisk har ”vandret inn” til Norge, og som ikke har foreldre eller besteforeldre som er født her i landet. Barn født i Norge av to innvandrere vil bli kalt ”norskfødte med innvandrerforeldre”.

Bort med ”innvandrerbefolkning”
”Innvandrerbefolkning” er blitt mye brukt som samlekategori for innvandrere og deres norskfødte barn. Det viste seg å være en problematisk kategori, først og fremst fordi norskfødte barn av innvandrere ikke er så lik sine foreldre at det er hensiktsmessig med en samlet statistisk gruppering.

Da SSB opprettet kategorien i 1994, så man store forskjeller i demografi og levekår mellom ”innvandrerbefolkningen” og befolkningen for øvrig. Det store flertallet av innvandrernes norskfødte barn var den gang svært unge, og det hadde liten hensikt å ha dem som egen gruppe ved beskrivelse av utdanning, yrkesdeltaking og så videre. I dag er situasjonen en annen. De to gruppene har etter hvert blitt relativt forskjellige.

”Vestlig” og ”ikke-vestlig” ut på dato
I en annen artikkel i Samfunnsspeilet, skriver Even Høydahl om at SSBs ordbruk tidligere delte verden inn i to: vestlig og ikke-vestlig. Begrepet bygger på et verdensbilde fra den kalde krigen, og er ikke lenger hensiktmessig å bruke. Derfor vil SSB heretter gruppere land etter verdensdeler.

Les mer i Samfunnsspeilet nr. 4, 2008

Dialekter og kommunikasjon

Dialekt og språklig identitet må vike plassen for forståelighet når nordmenn kommuniserer med utlendinger, mener filolog og medforfatter til NTNUs dialektguide Åsta Øvregaard. Les kronikken "Når dialekt blir maktspråk" av Åsta Øvregaard, 26.1.2008, Aftenposten

Reaksjon fra Arne Torp 29.1.2008

Svar fra Åsta Øvregaard 4.2.2008

Åsta Øvregaard er medforfatter i en dialektguide fra NTNU.

Tajik vs Fyhn

Hør debatten på Dagsnytt Atten mellom Hadia Tajik og Truls Fyhn om bruken av ordet "neger".

Se ellers andre innlegg i denne blogg om språk.

Les det sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen skriver om "negerdenbatten".

Hanssens forebyggende språkbalsam

Lider du av språkredsel når du skal snakke om innvandringsspørsmål?


Statsråd Bjarne Håkon Hanssen har utgitt en veileder i språkbruk på innvandringsfeltet. Hans ønske er en mer presis språkbruk på et felt mange opplever som minelagt.


Jeg er i utgangspunkt positiv, men jeg har noen spørsmål til Hanssen. Les mer om dette i min artikkel nedenfor som ble trykket i Aftenposten, 13. september 2007.


HANSSENS FOREBYGGENDE SPRÅKBALSAM
SPRÅKVEILEDEREN ER et internt dokument, men etterspørselen har ført til trykking av nye opplag til et eksternt publikum. En slik positiv respons på et departementalt dokument er ikke hverdagskost. Er arbeids- og inkluderingsministeren klar til å ta debatten videre?

Bindestreksnorsk.

Aftenpostens Mala Wang-Naveen skrev nylig om usynliggjøring av folk som henne som nordmenn. Av og til får jeg en fornemmelse av at det fineste vi med innvandrerbakgrunn kan være, er "bindestreksnorsk".Men om man heter John Carew og har scoret mål for Norge, stilles det ingen spørsmål om ens norskhet. I sportsnasjonen Norge er det faktisk sportshelter som oppnår norsk identitet først.

Hva kommer først?

Når det gjelder "bindestreksnorsk" - det er ikke uten betydning hva som kommer før og etter bindestreken. Det går også an å sløyfe bindestreken. Nordmenn har gjerne en onkel i Amerika. Våre slektninger "over there" er norskamerikanere.De er amerikanere, men gjerne en spesiell type amerikanere, nemlig de med norsk opprinnelse. Plasseringen av "amerikaner" i norskamerikaner er inkluderende.

Norsk "flyttet frem".

For ikke lenge siden var bruken av "norsk" inkluderende på samme måten. Men i dag er plasseringen av norsk blitt flyttet frem. Vi sier norskvietnameser. Plasseringen er blitt ekskluderende. En norskpakistaner er nettopp en pakistaner, men gjerne en spesiell type pakistaner. Én ting er hvilken identitet folk selv ønsker å plassere først eller sist. Men når vi tilskriver andre en identitet, beskriver vi ikke bare deres identitet med våre ord. Vi skaper den også. Mitt spørsmål til Hanssen er: Hvis bakgrunn er relevant, er det uten betydning hvilken bindestreksidentitet vi tilskriver andre?

Selvmotsigende.

Ministeren har skjønt at det ikke henger på greip å snakke om såkalt annengenerasjonsinnvandrere. Ikke bare er det selvmotsigende å være både annen generasjon i Norge og å være innvandrer selv, men begrepet virker også ekskluderende på en hel generasjon. 73 500 nordmenn har to utenlands-fødte foreldre. De ser på seg selv som nordmenn. De forventer å bli behandlet som nordmenn, på godt og vondt. Dette handler med andre ord ikke bare om "hårsårt dilldall" slik enkelte lingvistiske museumsvoktere hevder. Det handler rett og slett om å la være å kalle en bøtte for en spade. Ministeren foreslår derfor at barn av innvandrere omtales som "etterkommere av innvandrere". Dette er selvsagt langt å foretrekke. Men mitt neste spørsmål er: I hvor mange generasjoner skal etterkommere av innvandrere være etterkommere av innvandrere?

Jeg er positiv.

I motsetning til enkelte av mine konservative venner, som ser på Hanssens initiativ som orwellsk nytale på linje med "inkluderingsminister", er jeg positiv til Hanssens initiativ. Han har samlet vanlige ord og sagt hva som gjør dem vanskelige. For egen del håper jeg dette ikke bare er et integreringsstunt fra Hanssen. Det kunne derfor vært fint om han tok seg tid til å svare på mine spørsmål.


Ser også innlegget om språk og makt i denne blogg.

Hersketeknikk

"Vil du ha et kyss?" spurte Siv Jensen statsministeren midt i en valgduell nylig. Jensen kan tydeligvis mye om hersketeknikk.

Kunnskapen om hersketeknikk er nyttig fordi man kan anvende den til å avsløre maktmisbruk i sosiale relasjoner generelt, ikke bare mellom grupper, men også mellom individer - uansett kjønn eller bakgrunn.

Teorien om hersketeknikker er utarbeidet av sosialpsykolog Berit Ås. Hun tok utgangspunkt i forholdet mellom kvinner og menn. I følge Ås, bruker menn i hovedsak fem hersketeknikker overfor kvinner:

1. Usynliggjøring
Dette skjer når kvinner blir oversett, forbigått eller rett og slett glemt.

2. Latterliggjøring
Dette skjer når noen har det morsomt på kvinners bekostning. Det kan være ved å hentyde at kvinner er spesielt følelsesladet, sexy eller uintelligente.

3. Tilbakeholdelse av informasjon
Ved å holde tilbake informasjon sørger menn for at kvinner er uvitende om hva som skjer eller bakgrunnen for at avgjørelser blir tatt.

4. Dobbelt straff
Dette skjer når det blir galt det kvinner gjør og galt det de ikke gjør. Mange kvinner blir utsatt for press både fra arbeidsgiver og fra familien. Og uansett hva
de velger, blir utfallet galt.

5. Påføring av skyld og skam
Dette skjer når kvinner føler seg skyldige fordi de handler annerledes enn hva menn ville ha gjort i samme situasjon, og ender opp med å føle seg latterliggjort og påført dobbelt straff.

Klikk her for mer om hersketeknikker.

Hersketeknikker på engelsk:
Hersketeknikker på spansk: Cinco técnicas de dominación
Hersketeknikker på svensk: De 5 härskarteknikerna

Berit Ås om hersketeknikker og integreringsdebatten.

Friskt om hersketeknikk fra Nina Karin Monsen.

Kjetil og Kjartan Show demonstrerer et utvalg hersketeknikker på YouTube.

Språk og makt

Sent, men godt fra Bjarne Håkon Hanssen. Et inkluderende samfunn forutsetter et inkluderende språk. Derfor er det bra at Inkluderingsministeren går foran. Jeg har tidligere hørt Hanssen refererer til ungdom født og oppvokst i Norge som "annen generasjonsinnvandrere". Forhåpentligvis slutter han med denslags ekskluderende språkbruk nå at han har gitt ut en veileder i språkbruk på innvandringsfeltet.

Les Mala Wang-Naveens kommentar til Hanssens inkluderingsstunt her. Hun går et hakk lengre enn Hanssen og snakker om usynliggjøring av oss med innvandrerbakgrunn som nordmenn. Hun spekulerer også om det er politisk rådgiver Hadia Tajik (se bildet) som har fått Hanssen på nye og bedre tanker. Sjekk www.hadia.no

Aftenposten følger opp saken 5. september 2007.

Apropos språk, her er en lignende veileder om kjønn, språk og likestilling som er gått ut av trykk.

Språk er makt. Her er noen artikler om språk og kjønn som fortsatt er aktuelle:

Kjønn, språk og ideologi.
Språk, kjønn og likestilling.
Kvinneord og ordbøker.
Synlig og usynlig kjønnsretorikk.

Ny bok om norske dialekter tar bl a opp spørsmål om normalisering av talespråket.