Julenøtter for Hanssen







I sitt innlegg i Aftenposten 6. desember 2007 skriver statsråd Hanssen bl a: "Uansett grunn har alle som oppholder seg i Norge krav på akutt helsehjelp. Barn har krav på skolegang." Dette høres fint ut. Dessverre er dette politisk ønsketenkning og ikke i samsvar med det folk i en vanskelig situasjon opplever. Faktum er at papirløse innvandrere er redde for å gå til legen og å sende sine barn på skolen; de er redde for å bli tatt av politiet. Hvis regjeringen kan garantere at folk kan få akutt helsehjelp og at barn kan gå på skolen uten å bli tatt av politiet, da har statsråd Hanssen dekning for det han sier i kronikken sin.



Aftenposten har i en serie dokumentert livssituasjonen til papirløse innvandrere som lever i skjul for norske myndigheter. Hva kan inkluderingsministeren gjøre?


Nedenfor er min artikkel i Aftenpostens Signert-spalte 3. desember 2007.


TRE JULENØTTER TIL HANSSEN


LEVER I SKJUL. Aftenposten har i en serie dokumentert livssituasjonen til "papirløse" innvandrere som lever i skjul for norske myndigheter. Hva kan inkluderingsministeren gjøre?



IFØLGE FNS SISTE levekårsundersøkelse lever vi i det nest beste land i verden (etter Island). Aftenpostens artikkelserie de siste ukene, om livet i skjul for "papirløse innvandrere", viser at dette ikke gjelder alle.

Komplisert sak.

Personlig skulle jeg ønsket at Aftenposten hadde gått et skritt videre: Journalistene burde ha brukt mer energi på å kartlegge og drøfte løsningsalternativene, og sluppet flere fagfolk til. For det er ingen tvil om at problematikken er komplisert. Når politikerne ble invitert til å uttale seg uten at de og vi er blitt presentert for flere praktiske alternativer, har de en lei tendens til å gå i skyttergravene. Det er derfor ikke overraskende at vi har fått to leirer: "Send dem ut" og "amnesti for alle". Internt i Regjeringen er det foreløpig Bjarne Håkon Hanssens utlendingspolitikk som er viktigere enn barnas beste og helsetilbud til alle.

Spørsmål om tid.

Hanssens første julenøtt er praktisk: Hvordan forhindrer en uthuling av asylinstituttet? Hvis personer som får avslag på asylsøknaden får lov til å bli likevel ved å velge en vanskelig tilværelse i skjul, er det bare et spørsmål om tid før asylsystemet som er blitt bygget opp over år, smuldrer bort. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger finnes det 33 millioner personer som befinner seg i flyktninglignende situasjoner i verden.Det sier seg selv at ikke alle kan få opphold i verdens nest beste land. Det er viktig, ikke bare for norske myndigheter, men også for FNs arbeid med flyktninger, at opphold gis bare til dem myndighetene mener oppfyller visse krav.Det vil ofte være forskjell på lovens krav og folks oppfatning av "anstendighet". Men når enkelte bygder mobiliserer for å kjempe for at "deres" flyktning skal få opphold, kan dette - i siste instans - uthule asylinstituttet, hvis politikerne "gir etter".

Et moralsk aspekt.

Hanssens andre julenøtt er moralsk: Hvordan kan vi unngå å ta inn over oss de enkeltskjebnene som er blitt presentert i denne avis? For politikere med makt til å gripe inn, er denne nøtt enda verre å knekke enn for oss som bare har brukt stemmeretten vår. Hanssens tredje julenøtt er kombinasjonen av de to forrige nøtter, nemlig: Hvordan knekke begge samtidig? Hanssen kan først finne trøst i Norges geografi. For ulovlige innvandrere som har forsøkt å ta seg til Spanias kyst, har dødstallet hittil for året nådd 119.Hanssen kan deretter finne inspirasjon til løsning hos turbopresident Nicolas Sarkozy. En ny lov i Frankrike gjør det mulig for myndighetene å gi amnesti til ulovlige innvandrere som kan fylle ledige stillinger i bransjer eller geografiske områder som sliter med rekruttering. Ifølge franske myndigheter er det 470 000 ledige jobber der. Det understrekes at loven ikke åpner for amnesti for alle, men bare unntaksvis.

Kombinerer flere hensyn.

En slik løsning er ikke perfekt, men den klarer å kombinere landets egeninteresse, humanitær raushet og vern av asylinstituttet på samme tid. I tillegg unngår man å sende ut personer som er velintegrerte på grunn av politisk prinsipprytteri. Kanskje kan Hanssen lære litt av den franske Ole Brumm-løsningen?