Julekalender

Illustrasjon: eBoy




Jeg deltar i prosjektet Future Oslo julekalender som handler om Oslo om ti år.Future Oslo julekalender er en del av Rom for kunst på Oslo S, som er produsert av Kulturbyrået Mesén for NSB og ROM eiendom.


Mitt bidrag heter "Den glade ordfører".

“Så rart å tenke tilbake på hvordan historien gjentar seg”, tenkte ordføreren og kikket ut av vinduet i 20.etasje. Blikket sveipet over det sedvanlige menneskemylderet på Opera-almenningen.

Debatten for ti år siden hadde vært vond da Bjørvika skulle bebygges med en “skyskrapermur”. Nå var protestene forstummet, og “muren” fremstod som en rekke av gylne spir. De var blitt nettopp det smykket den unge politikerspiren ivret for den gang.

Tankene gikk enda lenger tilbake: Da var det allerede en kvinnesalder siden høyblokkene på Enerhaugen ble reist til enda kraftigere protester. Etter noen tiår var høyblokkene blitt de feteste i hele Oslo. Nå var den utskjelte barcode-rekken i ferd med å slå følge, etter hvert som folk begynte å venne seg til de fantasifulle bygningskroppene.

For utsikten ble jo ikke ødelagt, aller minst fra ordførerens egen leilighet på Sørenga, der havbadet trakk til seg folk fra hele byen. Akvariet var også på plass, og dermed var Bjørvika på god vei til å bli østkantens perle.

“Det er i det hele tatt en deilig tid å være ordfører i”, tenkte hun og reiste seg for å ta heisen opp til moskeen i 30.etasje.

Ikke for å nyte utsikten – men for å be.

Dette kan leses sammen med artikkelen nedenfor som jeg skrev for Aftenpostens Signert-spalte 17. januar 2007 med tittelen "Bjørvika kan bli et smykkeskrin".


INTERNETT-kampanjen mot "muren" i Bjørvika har engasjert mange. Noen ble bombardert av e-poster med oppfordring om å protestere mot det planlagte "Barcode"-prosjektet. Kampanjen endte med at byrådsleder Erling Lae fikk overrakt 30 000 protestsignaturer ved juletider. Fra et kommunikasjonsperspektiv er det ikke rart at ordet "mur" har klart å trigge osloborgernes følelser mot det fremmedgjørende ordet "barcode" - begrepet som attpåtil trengte en egen forklaring. Det betyr "strekkode".Også Aftenposten har brukt ordet "mur" på forsiden av avisen. IT-kyndige på 3D-programvare har produsert bilder som skal vise oss effekten av den såkalte muren. Men bilder sier ikke bare mer enn tusenvis av ord; de kan også manipulere våre følelser. Hvem er det som vil ha en høy, tett mur som skiller byen fra fjorden? Vi ser for oss Berlinmuren. Vi ser for oss muren Israel bygger. Men det er ikke dette som står på spill i Bjørvika.

Et enten - eller.

Gitt at utnyttelsesgraden fortsatt skal være 148 000 kvadratmeter, står byen overfor to valg: Høye og "slanke" bygninger (konseptet til "Barcode") eller lave og "tykke" bygninger. Hvis bygningene skal være lavere, blir det også mindre luft mellom dem. Poenget med høyere bygninger er nettopp å unngå følelsen av å bli muret inn. Høytstående utenlandske gjester som besøker statsministeren, blir alltid tatt ut på balkongen for å se utsikten. Utsikt er viktig for nordmenn. Også her gjør ordet "mur" god nytte for motstandere av "Barcode". Når nordmenn tenker på en "mur", er utsikten fraværende. En mur stenger utsikten. Hvorvidt utsikten er fri, kommer an på ståstedet. Illustrasjonsbildene som er blitt brukt i medier, har hittil tatt utgangspunkt i Enerhaugen. Men for beboere på gateplan på Grønland endrer ikke fjordutsikten seg vesentlig med "Barcode" eller med en lavere mur. Barrièrene mellom Grønland og sjøen fra gateperspektivet er jernbanesporene og ulike andre transportårer. Ingen boligannonse skryter av gløtt med utsikt her.

Klare alternative ønsker.

Jeg skulle ønske at debatten hadde fokusert mer på det arkitektoniske potensialet som ligger i utbyggingen i Bjørvika. Hvordan kan vi sikre oss at det som nå blir bygget, ikke blir en arkitektonisk katastrofe vi kommer til å gremme oss over i all fremtid? Oslo er dessverre full av eksempler på hvordan innsparing og politisk kompromiss kan snu opp ned på arkitekttegninger og de beste intensjoner. Det halvferdige Deichmanske hovedbibliotek og arkitektonisk hummer og kanari i selve regjeringskvartalet er eksempler på dette.

Arkitektoniske perler.

Hvordan kan Oslo i Bjørvika få et arkitektonisk smykkeskrin som vi kan bli stolte av? Jeg ser for meg en rekke flotte bygninger som arkitektoniske perler på en snor, glitrende juveler hver for seg. Jeg ser for meg operaen og Bjørvika som en attraksjon og en fornyelse av Oslo. Da kan det som nå skal bygges, gi hele byen et løft. Vi kan få turister som ikke bare skal se og oppleve norsk natur, men også arkitektur i Norges hovedstad.Oslo har en historisk mulighet nå. Det sier seg selv at slikt koster, ikke bare penger, men også politisk vilje, handlekraft og gangsyn. Marerittet er en gyselig rekke med kjønnsløse Nille-, Rimi- eller Rema-bygninger i Bjørvika. Dessverre er vi muret inn i en følelsesladet debatt som stenger for å fokusere på arkitektoniske kvaliteter i Bjørvika.