Illustrasjon: Barzai, www.flickr.com
Regjeringen har ennå ikke klart å komme til enighet om hvilke tiltak den skal gå inn for mot tvangsekteskap i den nye utlendingsloven. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen argumenterer nå for et forslag der man må ha jobbet eller tatt utdannelse i Norge i fem år etter avsluttet grunnskole for å kunne inngå ekteskap med en borger fra et ikke-EØS-land. Målet skal være å stimulere barn og unge til å ta videregående utdannelse i Norge, samt å motvirke at de blir holdt i familiens opprinnelige hjemland fra denne alderen.
Hanssen spiller på forestillingen om at ungdom med innvandrerbakgrunn generelt og jentene spesielt ikke tar videre-/høyere utdanning. Denne forestilling er feil. I følge SSB, finner ikke-vestlige innvandrere i stadig større grad veien til høgskoler og universiteter. Særlig er etterkommerne, eller de som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, godt representert ved de høyere utdanningene, og har en like stor deltakelse som befolkningen i alt. Faktisk er situasjonen slik at det er flere kvinnelige etterkommere som tar høyere utdanning enn gjennomsnittet i Norge. http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/09/ Hovedargumentasjonen til Hanssen bygger mao. på en feil premiss.
Til kritikken om at dette er et diskriminerende forslag, har vi hørt fra Hanssen at neida forslaget er ikke-diskriminerende fordi det "rammer" alle ungdom som gifter seg og som ønsker å leve sammen som ektefolk i Norge. Vel. Har Hanssen hørt om begrepet indirekt diskriminering? I følge FNs rasekonvensjon (CERD) - som Norge har ratifisert og som Hanssen har ansvar for å følge opp - finner vi denne formen for diskriminering når tilsynelatende nøytral handling virker negativ for én gruppe. Selv om Hanssen later som om forslaget gjelder for alle, er det lite tvil om at det vil gjelde mer for noen enn for andre ("utenfor EØS-området", "visumpliktige land" etc.). Alle de ulike former for tilknytningskrav som Hanssen har kommet fram til omfattes også av begrepet indirekt diskriminering. De rammer noen hardere enn andre.
Det er også merkelig at Hanssen ønsker at personer med innvandrerbakgrunn skal studere i Norge når myndighetene ellers synes det er en god idé at ungdommen reiser ut i verden for å studere.
APs Martin Kolberg har satt mål for seg å knekke FrP-koden før kommunevalget. Det virker som om Hanssen er ikke helt samkjørt med Kolberg. Arbeiderpartiets innvandrings- og integreringspolitikk virker noe forvirret, men kanskje er det det som er meningen?
Summa summarum, Hanssens argumentasjon er dårlig. Kanskje dette skyldes at han ikke sier høyt hva tiltakenes egentlige mål er, nemlig å hindre innvandring fra fattige muslimske land.
Hanssen spiller på forestillingen om at ungdom med innvandrerbakgrunn generelt og jentene spesielt ikke tar videre-/høyere utdanning. Denne forestilling er feil. I følge SSB, finner ikke-vestlige innvandrere i stadig større grad veien til høgskoler og universiteter. Særlig er etterkommerne, eller de som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, godt representert ved de høyere utdanningene, og har en like stor deltakelse som befolkningen i alt. Faktisk er situasjonen slik at det er flere kvinnelige etterkommere som tar høyere utdanning enn gjennomsnittet i Norge. http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/09/ Hovedargumentasjonen til Hanssen bygger mao. på en feil premiss.
Til kritikken om at dette er et diskriminerende forslag, har vi hørt fra Hanssen at neida forslaget er ikke-diskriminerende fordi det "rammer" alle ungdom som gifter seg og som ønsker å leve sammen som ektefolk i Norge. Vel. Har Hanssen hørt om begrepet indirekt diskriminering? I følge FNs rasekonvensjon (CERD) - som Norge har ratifisert og som Hanssen har ansvar for å følge opp - finner vi denne formen for diskriminering når tilsynelatende nøytral handling virker negativ for én gruppe. Selv om Hanssen later som om forslaget gjelder for alle, er det lite tvil om at det vil gjelde mer for noen enn for andre ("utenfor EØS-området", "visumpliktige land" etc.). Alle de ulike former for tilknytningskrav som Hanssen har kommet fram til omfattes også av begrepet indirekt diskriminering. De rammer noen hardere enn andre.
Det er også merkelig at Hanssen ønsker at personer med innvandrerbakgrunn skal studere i Norge når myndighetene ellers synes det er en god idé at ungdommen reiser ut i verden for å studere.
APs Martin Kolberg har satt mål for seg å knekke FrP-koden før kommunevalget. Det virker som om Hanssen er ikke helt samkjørt med Kolberg. Arbeiderpartiets innvandrings- og integreringspolitikk virker noe forvirret, men kanskje er det det som er meningen?
Summa summarum, Hanssens argumentasjon er dårlig. Kanskje dette skyldes at han ikke sier høyt hva tiltakenes egentlige mål er, nemlig å hindre innvandring fra fattige muslimske land.
Tidligere artikler om Hanssens tiltak mot tvangsekteskap:
Nordmænd aber efter danskerne
Eksotisering som metode
Les også Anja Bredals kronikk
Anja Bredal og Lill Salole Skjerven har nylig kommet med en rapport om tvangsekteskap. Den konkluderer at tvangsekteskap har en hypersynlighet i mediabilde, men er usynlig i det offentlige hjelpeapparatet.
