Se min artikkel i Aftenpostens Signert-spalte 15.juli 2009.

Så skåler vi igjen!

For å få ned alkoholkonsumet i Norge må det tas i bruk sterkere virkemidler enn dem vi har i dag.

TURISTER SOM KOMMER til Norge blir ofte mektig imponert over norsk natur; samtidig blir mange overrasket ved sitt første møte med fulle nordmenn.

Blir man boende her i landet, inngår norsk drikkekultur som en del av integreringskurven. Først reagerer man som norske barn og synes det er utrivelig at kjære og kjente plutselig forandrer seg. Etterhvert lærer man seg at det er forskjell på det å være, for eksempel, i godt humør, småbrisen, pussa, brisen, god og brisen, småfull, full og «dritings».

Ulike drikkemønstre.

Rus har en klar sosial dimensjon; man drikker for å signalisere noe om hvem man er, og hvem man ikke er. Vi ser derfor ulike drikkemønstre, avhengig av sosiale lag og subkulturer i Norge i dag. Likevel er det mulig å si, når man sammenligner med mange land, at alkohol har en helt annen – og større – plass i det norske samfunnet.

Et blikk på norske drikkevaner, sett utenfra, viser hvor tett disse henger sammen med kulturelle normer. For nordmenn kan alkohol ha mange funksjoner; den kan signalisere kos, «roe ned nervene», eller gi mot til å gjøre noe man gruer seg for.

Der jeg vokste opp, i Malaysia, er mat og sosialt samvær, meditasjon eller en stille bønn vanlige virkemidler i slike situasjoner, ikke alkohol.

Når noen har drukket for mye i Norge, både gjør og sier de ting de ikke ville ha funnet på i edru tilstand. Slike episoder kan bli gjenfortalt og utbrodert i lystige lag senere. Men hvis noen blir fulle i et malaysisk selskap, vil de fleste synes at det er både uakseptabelt og pinlig, Hovedpersonene selv vil håpe at episoden vil gå i glemmeboken raskest mulig.

Fenomenet norsk drikking er ikke statisk. I vikingtiden var det ikke bare sosialt akseptert, men forventet at man skulle drikke seg full – ellers kunne andre tro at man hadde noe å skjule. Med økt velstand kom også mer «sofistikerte» drikkevaner med vin i hverdagen. I tillegg har også kvinner begynt å drikke «som menn».

Norsk alkoholkonsum er på vei oppover. Alkoholforbruket i Norge er rekordhøyt, og har økt fra 3,45 liter pr. person i 1960 til 6,6 liter i 2007, en økning på 90 prosent. Alkoholbruk skader også andre enn den som drikker. I EU regner en med at 60000 nyfødte pr. år er undervektige som følge av morens alkoholbruk, og at hele 9 millioner barn lever i familier med alkoholproblem. I tillegg antar man at alkohol tar 10000 «uskyldige» liv hvert år grunnet promillekjøring. At alkohol spiller en rolle ved drap og annen vold kjenner vi også fra norske forhold.

Kutte skjenketiden.

En EU-rapport fra 2006 foreslår blant annet tøffere tiltak mot promillekjøring, høyere avgifter samt å gjøre alkohol enda mindre tilgjengelig. Regjeringens nye mantra for å forebygge mer og reparere mindre, lover ikke mye når det gjelder alkoholskader. Det foreslås å kutte ned skjenketiden med én time.

Myndighetene har tidligere klart å endre drikkeadferd for eksempel i forbindelse med bilkjøring og hos gravide kvinner. De kan endre norske drikkevaner, og -uvaner. Men det skal mer til enn tradisjonelle og lite kraftfulle virkemidler.

Trolig vil sommerturistene fortsatt imponeres av norsk natur og gremmes av norsk drikkekultur.