Tut og kjør i rushtrafikken
I New Dehli, India er det gratis (ja, gratis) å ta den flunkende nye t-banen. I tillegg har bussene og "trehjulingene" ("three wheelers") gått over til gass, noe som gjør det mulig å puste igjen i denne metropolen - samtidig som forurensningen er blitt redusert med 60 %, i følge lokale kilder.
Hjemme i Norge har samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) kommet med et forslag om rushtidsavgift. Hvordan kan den utformes slik at bilistene faktisk endrer adferd?
Dette er temaet for min artikkel nedenfor som ble trykket i Aftenpostens Signert-spalte 11. oktober 2007.
TUT OG KJØR I RUSHTRAFIKKEN
ADFERDSENDRING. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) er kommet med et forslag om rushtidsavgift. Hvordan kan den utformes slik at bilistene faktisk endrer adferd?
BILISTER SKJØNNER at bilbruk bidrar til CO2-utslipp. Samtidig anser mange bilen som et praktisk fremkomstmiddel. De ser det som en selvfølge å kunne kjøre hvor de vil når de vil. Mange bilister ser på rushtidsavgift som en ekstraskatt. Er det mulig å utforme rushtidsavgiften på en slik måte at bilister selv velger å endre bilbruken?Ifølge Transportøkonomisk institutt er det ikke avgjørende at selv så mange som 90 prosent av bilistene sier at de ikke vil endre kjørevanene. Det som er viktig, er de siste ti prosent. Når man har lange køer - og prognosene for trafikkveksten går bratt oppover - gir det en uforholdsmessig stor virkning at relativt få trekker seg. Erfaringer fra Stockholm viser at man trenger ikke å vedta skyhøy pris for å få ned bilbruken betraktelig: 25 svenske kroner i rushtidsavgiften har fått ned bruk av bil i rushtid med 20 prosent. Jeg har observert at nordmenn flokker seg om salgsboder der det deles ut for eksempel gratis kaffe - uansett hvordan den smaker. Kanskje vil differensiert køprising vekke tilsvarende instinkter?
Nye strukturer, ny adferd.
La oss si at myndighetene tok utgangspunkt i alle bilrelaterte avgifter i ett år og lot dette være totalsummen som skulle kreves av bilister. Pengene kan da "omfordeles" slik at vi får nye avgiftsstrukturer som lokker frem den optimale biladferd, inklusive rushtidskjøringen.Vi trenger ikke å begrense oss til køprising av veiene i slike nye strukturer. I Singapore er det mulig å eie en "helgebil" som bare brukes i helgene. I Oslo har vi bilkollektiver som kan videreutvikles med flere kø- og miljøvennlige biltilbud. Vi kan til og med ha "happy hour", når bilister får betalt for å kjøre.
På vikende front?
Men bilen er ikke bare et lettvint fremkomstmiddel, den er også et statussymbol. Muligens vil bilens status snu en gang i fremtiden - på samme måte som sigarettrøyking har gjort.Men før den tid må kollektivtrafikken styrkes slik at den oppleves som like praktisk som bil. Hvorfor er arbeidsgiverbetalt månedskort skattbart, men ikke gratis parkering på jobb?For å kunne få nye og bedre løsninger, trenger vi politikere til å gå foran. Valgkampen vi nylig har vært vitne til, lovet ikke godt. I valgkampens hete delegerte vår sykkelelskende statsminister ansvaret for køprising til lokalpolitikerne. Han sa til og med at kommuner som unnlater å innføre rushtidsavgift, heller ikke vil få kutt i det statlige stimuleringstilskuddet til kollektivtrafikk. "Månelanding" uten pisk eller gulrot, med andre ord.
Få småbarnsforeldre.
Også Høyre og Fremskrittspartiet har strittet imot Navarsetes kindereggforslag ved å skyve småbarnsfamilier foran seg, selv om andelen småbarnsforeldre i rushtrafikken er liten. Det er for meg et mysterium hvorfor Høyre og Fremskrittspartiet ikke stoler på markedskreftenes usynlige mekanismer i fordelingen av knappe goder når godet heter "trafikkflyt i rushtid". "Tiden for handling er nå", sier republikanerguvernør Arnold Schwarzenegger i California. Når det gjelder miljøspørsmål, viser Schwarzenegger flere muskler og mer handlekraft enn norske politikere, inkludert statsministeren.
