foto: zhangfeng, flickr.comStatsminister Jens Stoltenberg har annonsert at Regjeringen vil opprette et investeringsfond på 2 milliarder kroner. Fondets mål er å løfte frem nyskapningsprosjekter. Jeg stiller spørsmålet: Trenger norsk næringsliv et nytt investeringsfond? i Signert-spalten i Aftenposten, 18. april 2007.
DET OPPRINNELIGE forslaget fra radikale i Arbeiderpartiet var et fond på 100 milliarder kroner - et statlig fond som kunne hindre nedleggelser av norske hjørnesteinsbedrifter. Det er bra at statsministeren ikke har valgt å opprette et fond hvis formål er å holde døende bedriftsdinosaurer kunstig i live.
Ingen ensidig motstander.
Jeg er ikke prinsipielt imot at staten skal gi kunstig åndedrett til gamle bedrifter eller inkubatorhjelp til nye virksomheter. Statlig inngrep har bidratt til nytt liv i for eksempel skipsverftsindustrien. I helt spesielle enkelttilfeller kan det være smart med statlig støtte. Viktigst er det likevel å spørre om det norsk næringsliv trenger mest, virkelig er et nytt investeringsfond.I Verdensbankens rapport "Doing Business 2007" ble Singapore kåret som det letteste sted å drive næringsvirksomhet. Rapporten sier at det viktigste myndigheter kan gjøre for å stimulere næringslivet, er å fjerne hindringene og å lette byrdene for næringsdrivende.
Penger ut av vinduet.
Eksisterende støttefond for bedrifter dokumenterer dessverre ikke resultater som tilsier at det bør lages enda et nytt fond. Finansavisens gjennomgang av seks statlige fond som hadde investert tilsammen 800 millioner kroner de siste åtte årene, viste at 500 millioner allerede er tapt, og ett av fondene er slått konkurs. Det er uklart hvordan det nye fondet skal skille seg fra disse. Selv om Norge er et av verdens rikeste land, trenger vi ikke å kaste penger ut av vinduet. Investeringsfondet skal være et nytt redskap i næringsministerens verktøykasse. Jeg mener at næringsministeren heller skal gjøre eksisterende redskaper skarpere og spissere. Som eier av en nyetablert virksomhet har jeg oppdaget vilkårene for selvstendig næringsdrivende på godt og vondt. På den ene siden har jeg vært positivt overrasket over tilrettelegging av informasjon og kurs i offentlig regi som er rettet mot nye virksomheter.
Medaljens bakside.
På den andre siden opplever jeg forskjellene til vanlige lønnsmottagere når det gjelder rett til ytelser til arbeidsrelaterte trygdeordninger som negativ - særlig tatt i betraktning at næringsdrivende betaler en høyere trygdeavgift enn lønnsmottagere. Mange lønnsmottagere er i tillegg forsikret av arbeidsgiverne sine mot uføre- og dødsrisiko. Når jeg som næringsdrivende tegner en lignende forsikring, regnes dette som "personlig luksus", det er ikke en utgift som regnes som nødvendig for inntektserverv. Følgelig er den ikke fradragsberettiget. Kort sagt: Sammenlignet med lønnsmottagere diskrimineres næringsdrivende ikke bare i forhold til trygdeytelser, men også i forhold til ulike forsikringer som vi gjerne vil betale for.
Vil starte for seg selv.
Ifølge Narvik-telefonene, en gratis rådgivningstjeneste for dem som ønsker å etablere egen bedrift, går 250 000 nordmenn med tanker om å starte for seg selv. Ikke alle disse drømmene er levedyktige. Men mange vil forbli drømmer fordi velferdssamfunnets sikkerhetsnett har grovere masker for næringsdrivende. Bakgrunnen for dette er uklar for meg. Det beste næringsministeren kan gjøre, er å rydde opp i verktøykassen slik at negativ forskjellsbehandling av næringsdrivende fjernes. Det kan ikke utelukkes at dette vil sette fart både på konkurransedyktigheten og nyskapningen.
