Viser innlegg med etiketten jenter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten jenter. Vis alle innlegg

Iman, superhero


Forfatteren Rima Khoreibi har fått suksess med bøkene om Iman, den unge, vennlige, smarte, pene og atletiske muslimske jenta. Bøkene er beregnet på barn i alderen 7 til 11 år, jenter og gutter.


Infantilisering fra Bjarne Håkon Hanssen


Foto: David Hofmann, www.flickr.com

Både SV og SP har markert motstand mot Hanssens forslag i den nye utlendingsloven om en aldersgrense for 21 år for å motvirke tvangsekteskap. Hanssen satser nå på at såkalte "tilknytningskrav" skal ha den samme effekt som en aldersgrense (fordelen er at ingen som ikke er spesielt interessert skjønner bæret av dette) . Hans offisielle begrunnelse er at dette vil sikre at ungdom med innvandrerbakgrunn skal ta høyere utdanning.

I posten "Nonsens fra Bjarne Håkon Hanssen" (se nedenfor) skriver jeg om hvordan Hanssen spiller på forestillingen om at ungdom med innvandrerbakgrunn generelt og jentene spesielt ikke tar videre-/høyere utdanning. Men tall fra SSB viser at etterkommerne av innvandrere er godt representert ved de høyere utdanningene, og har en like stor deltakelse som befolkningen i alt. Særlig interessant er at det er flere kvinnelige etterkommere som tar høyere utdanning enn gjennomsnittet i Norge. http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/09/ Hovedargumentasjonen til Hanssen bygger på en forestilling som ikke har grunnlag i virkeligheten.

Medieforsker Berit von de Lippe har skrevet om fenomenet infantilisering av kvinner i næringslivsjournalistikk. Kvinnelige toppledere framstilles som søte og blide. På denne måten fratar man kvinnene både makt og kompetanse; en hersketeknikk med andre ord.

Er det dette Hanssen gjør mot jentene med innvandrerbakgrunn? Den som infantiliserer posisjonerer også seg selv. Som kjent, må fedre av og til være strenge "for barnets beste".

Nonsens fra Bjarne Håkon Hanssen


Illustrasjon: Barzai, www.flickr.com

Regjeringen har ennå ikke klart å komme til enighet om hvilke tiltak den skal gå inn for mot tvangsekteskap i den nye utlendingsloven. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen argumenterer nå for et forslag der man må ha jobbet eller tatt utdannelse i Norge i fem år etter avsluttet grunnskole for å kunne inngå ekteskap med en borger fra et ikke-EØS-land. Målet skal være å stimulere barn og unge til å ta videregående utdannelse i Norge, samt å motvirke at de blir holdt i familiens opprinnelige hjemland fra denne alderen.

Hanssen spiller på forestillingen om at ungdom med innvandrerbakgrunn generelt og jentene spesielt ikke tar videre-/høyere utdanning. Denne forestilling er feil. I følge SSB, finner ikke-vestlige innvandrere i stadig større grad veien til høgskoler og universiteter. Særlig er etterkommerne, eller de som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, godt representert ved de høyere utdanningene, og har en like stor deltakelse som befolkningen i alt. Faktisk er situasjonen slik at det er flere kvinnelige etterkommere som tar høyere utdanning enn gjennomsnittet i Norge.
http://www.ssb.no/ssp/utg/200604/09/ Hovedargumentasjonen til Hanssen bygger mao. på en feil premiss.

Til kritikken om at dette er et diskriminerende forslag, har vi hørt fra Hanssen at neida forslaget er ikke-diskriminerende fordi det "rammer" alle ungdom som gifter seg og som ønsker å leve sammen som ektefolk i Norge. Vel. Har Hanssen hørt om begrepet indirekt diskriminering? I følge FNs rasekonvensjon (CERD) - som Norge har ratifisert og som Hanssen har ansvar for å følge opp - finner vi denne formen for diskriminering når tilsynelatende nøytral handling virker negativ for én gruppe. Selv om Hanssen later som om forslaget gjelder for alle, er det lite tvil om at det vil gjelde mer for noen enn for andre ("utenfor EØS-området", "visumpliktige land" etc.). Alle de ulike former for tilknytningskrav som Hanssen har kommet fram til omfattes også av begrepet indirekt diskriminering. De rammer noen hardere enn andre.

Det er også merkelig at Hanssen ønsker at personer med innvandrerbakgrunn skal studere i Norge når myndighetene ellers synes det er en god idé at ungdommen reiser ut i verden for å studere.

APs Martin Kolberg har satt mål for seg å knekke FrP-koden før kommunevalget. Det virker som om Hanssen er ikke helt samkjørt med Kolberg. Arbeiderpartiets innvandrings- og integreringspolitikk virker noe forvirret, men kanskje er det det som er meningen?


Summa summarum, Hanssens argumentasjon er dårlig. Kanskje dette skyldes at han ikke sier høyt hva tiltakenes egentlige mål er, nemlig å hindre innvandring fra fattige muslimske land.

Tidligere artikler om Hanssens tiltak mot tvangsekteskap:


Nordmænd aber efter danskerne

Eksotisering som metode

Les også Anja Bredals kronikk

Anja Bredal og Lill Salole Skjerven har nylig kommet med en rapport om tvangsekteskap. Den konkluderer at tvangsekteskap har en hypersynlighet i mediabilde, men er usynlig i det offentlige hjelpeapparatet.

Muslim Girl




400 000 muslimske tenåringsjenter i USA får nå sjansen til å komme på forsiden av et glossy fritidsblad. Endelig. Amerikansk business har oppdaget at også muslimske jenter ønsker å lese om andre jenter som de kan identifisere seg med.

Bladet "Muslim Girl" ble lansert i slutten av januar 2007. Wardah Chaudhary, 16 år, fra Tulsa, Oklahoma ble avbildet med red og hvit hijab og små røde, hvite og blå stjerner malt på kinnet.

En undersøkelse bestilt av bladet "Muslim Girl" fant ut at muslimske jenter mellom 14 og 18 år liker å se på fjernsyn, lese tenåringsblader, surfe på internett, se på YouTube.com, spille videospill, snakke i mobilen, shoppe og være sammen med venner - i tillegg til Koran-studier.

Ausma Khan, PhD, forfatter, menneskerettighetsadvokat og aktivist er sjefsredaktør. Hun sier at det er et mål å vise at muslimske jenter ikke bare kan deles i to grupper - med eller uten hijab.

Hva med en europeisk versjon av "Muslim Girl"? Og hva med "Muslim Boy"? Nei, jeg tenker ikke på Bjarne Håkon Hanssen, men på Schibsted. Har de oppdaget at det er 15-20 millioner muslimer i Europa? Mange av disse er unge som ønsker å lese om andre ungdom de kan identifisere seg med.