Transparency International har nettopp lansert sitt Global Corruption Barometer 2007. Undersøkelsen viser tydeligere enn før at korrupsjon er et globalt problem. Grensen mellom kundepleie og smøring er fortsatt uklar for mange.
Dette skriver jeg om i Politiken, 24. desember 2007.
Transparency International har nettopp lansert sitt Global Corruption Barometer 2007. Undersøkelsen viser tydeligere enn før at korrupsjon er et globalt problem. Grensen mellom kundepleie og smøring er fortsatt uklar for mange.
Akseptabel kundepleie eller smøring?
Long Litt Woon,
magister i sosialantropologi og tidligere styremedlem i Transparency International (Norge)
I Norge har flere kommuner nylig tapt investeringer i hundremillionersklassen i kompliserte amerikanske finansprodukter, solgt av et meglerselskap som har spandert scootersafari og andre luksusturer på kommunetopper. Og for tiden rulles det en ny skandale i det norske forsvaret hvor forsvarstopper og deres ektefeller er blant annet blitt tatt med på utenlandske golfturer.
Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2007 dekker situasjonen i 180 land. Den viser at gapet mellom de mest og de minst korrupte land er like stort som før. Korrupsjon koster samfunn sårt trengte midler til utdanning, helse og infrastruktur. Den svekker tilliten til offentlige institusjoner og fører til konkurransevridning i næringsliv. Korrupsjon er et større problem for fattige land enn rike, men korrupsjon også er en utfordring i Europa hvor blant annet situasjonen har forverret seg i Østerike og Malta. Samtidig viser indeksen forbedringer i Øst og SørøstEuropa, noe som muligens viser at tilknytningen til EU har hatt positive ringvirkninger på dette område. Mens Danmark har forbedret sin posisjon og deler nå første plassen med Finland og New Zealand, kommer Sverige på fjerde plass og Norge på niende.
Transparency International ser også på hvordan landene oppfører seg når de konkurrerer om oppdrag i utlandet. Ikke overraskende ”topper” de rike landene Bribe Payers Index (BPI). BPI viser samtidig at dette et utbredt problem i land med voksende eksportmarkeder som India, China and Russia, særlig i felt som konstruksjon og våpenindustri.
Har du nylig mottatt en julegave fra din forretningsforbindelse og er usikker om det er smøring? Deloitte har nylig gjennomført en undersøkelse hvor en av ti bedriftsledere sier at de har mottatt julegaver som kan oppfattes som smøring.
Det er viktig å holde fast ved at smøring er en form for korrupsjon.
Men når blir kundepleie smøring og dermed korrupt? Hvor går grensen mellom akseptabel kundepleie og smøring?
Lovgivningen i Norge er blitt skjerpet blant annet med hensyn til grensen for hva som er straffbar korrupsjon. I tilleg har grov korrupsjon en strafferamme på ti år, mens simpel korrupsjon har en strafferamme på tre år.
Den norske korrupsjonsjeger Eva Joly anbefaler imidlertid at man holder seg langt under grensen for smøring. Hun stiller heller spørsmål om handlingen gir grunn til mistanke; hvis svaret er ”ja”, vil dette i seg selv svekker tillitten. Skaden kan med andre skje lenge før akseptabel kundepleie bikker over til smøring. Hun understreker samtidig at det er ikke størrelsen på påskjønnelsens beløp som er det sentrale. I Norge har korrupsjonslovgivningen ingen nedre grense for ytelses verdi. Man behøver heller ikke på vise at ytelsen faktisk har påvirket noen; det er nok at den er egnet til å påvirke.
Det er flere momenter som kan veies i den vanskelige grenseoppgangen mellom akseptabel kundepleie og smøring: graden av åpenhet med hensyn til gaven er selvsagt viktig, men også beslutningsmakten til mottakeren og påviirkningseffekten av gaven er interessante faktorer. Problemet for folk flest er at det er ingen klare grenser mellom hvor det ene slutter og det andre begynner.
Lederne i alle virksomheter har et særlig ansvar for å gå foran. Ledernes egne adferd fungerer som et kompass for de ansatte når de er usikre. Lederne som dobbelkommuniserer om dette vanskelige landskapet åpner for potensielle feiltrinn hos de ansatte. Korrupsjon får grobunn der fristelser eksisterer uten at robuste internkontrollsystemer er på plass.
Prinsippet om åpenhet (”transparency") er sentralt for alle virksomheter som er seg bevisst utfordringen med smøring og annen korrupsjon. Åpenhetsprinsippet gjør det mulig for alle som blir påvirket av en administrativ beslutning eller forretnings transaksjon å vite fakta, tall, mekanismer og prosesser som ligger bak en beslutning eller transaksjon. Åpenhetsprinsippet vil føre til at personer i beslutningsposisjon vil handle på en måte som er både synlig og forutsigbar for alle involverte.
Hva slags praktiske grep kan tas lett i bruk av alle?
Når man forsøker å rettferdigjøre en invitasjon til et eksotisk reisemål med innlagt faglig oppdatering, når reise og opphold ikke skal betales av egen virksomhet i sin helhet, når gavegjenstanden har mer enn en ubetydelig verdi - og kontrakten ennå ikke er undertegnet – da bør varselklokkene begynne å ringe og alarmlampene blinke.
Man kan også stille seg selv noen kontrollspørsmål: Skygger min egeninteresse for en nøktern vurdering? Hvordan kan det som er i ferd med å skje oppfattes av en nøytral observatør? Er gaven/invitasjonen egnet til å skape tvil om ens integritet?
Det er slik man ivaretar sitt omdømme.
