Dette skriver jeg i Aftenpostens SIGNERT-spalte 3. april 2008.
Et tidsskille for Malaysia
ASIATISK POLITIKK. Resultatet av valget i Malaysia nylig ble et sjokk for regjeringspartiet. Opposisjonspartienes fremgang bidro til avisoverskrifter om en "politisk tsunami".
NORDMENN VIL IKKE beskrive et valgresultat hvor regjeringen vinner 140 av 222 seter i parlamentet som et tap. Men det var nettopp på denne måten statsminister Abdullah Badawi karakteriserte valgresultatet. "Tapet" var så stort og overraskende at aksjemarkedet reagerte med å falle 10 prosent dagen derpå. Den regjerende koalisjonen, Barisan Nasional (BN), består av 14 politiske partier. Koalisjonen har hatt et overveldende flertall i parlamentet siden frigjøringen for 50 år siden; ved det forrige valget, i 2004, fikk BN flertall på over 90 prosent. Opposisjonspartiene oppnådde et godt resultat i 1969. Seiersmarsjen endret seg raskt til etniske opptøyer; flere ble drept og unntakstilstand ble innført. I dag er det stadig ulovlig i Malaysia å omtale begivenhetene 13. mai 1969, en dato ingen i Malaysia har glemt.Nettopp for å unngå at noen lignende skulle skje denne gang, erklærte politisjefen i Malaysia at offentlige seiersmarsjer ikke ville være tillatt.
Nettet i valgkampen.
Opposisjonspartiene har gått nye veier denne gangen. To kjente bloggere ble valgt inn som kandidater for opposisjonspartiene, og et nytt begrep har sett dagens lys: "blogotician" ("bloggolitiker", eller en blogger som blir politiker). Internett brukes også til pengeinnsamling. En populær blogger som stilte som kandidat, samlet inn penger ikke bare fra folk i Malaysia; også utvandrede malaysiere kunne støtte ham via Pay Pal på Internett. Opposisjonspartiene gjorde det bra f.eks. i hovedstaden Kuala Lumpur, i Penang, hvor statsministeren Badawi kommer ifra, og i andre urbane strøk.Fleretnisk koalisjon.
Regjeringskoalisjonen består av de største etniskbaserte politiske partiene til henholdsvis malayere, kinesere og indere. BN er altså en koalisjon av etniskbaserte enkeltpartier. Dette har vært en suksessoppskrift som andre partier ikke har klart å utfordre hittil. Folk i Malaysia har tidligere stemt langs etniske linjer; kinesere stemmer på kinesere, malayere på malayere, osv.I Malaysia har ikke den politiske aksen gått mellom borgerlige partier på én side og sosialistiske på den annen; den har gått mellom store etniske partier tilhørende BN på den ene siden, og små etniske partier i opposisjonen på den andre. Størst fremgang i dette valget fikk det nye National Justice Party (PKR), som ønsker seg demokratiske reformer. De facto-lederen av PKR er tidligere visestatsminister Anwar Ibrahim. Omtale av PKRs Ibrahim finnes både på Facebook, My Space og YouTube. Ibrahim er tidligere blitt dømt i en rettssak mange mener var manipulert for å fjerne ham fra makten. PKR vant 31 seter i parlamentet og er nå det største opposisjonspartiet.Det "umulige" skjedde.
Det som er mest oppsiktsvekkende er at PKR ikke forbindes med én etnisk gruppe. PKR er et fleretnisk parti; et politisk alternativ som var umulig å tenke tidligere, er blitt en realitet. Tross "tapet" aksepterte BN valgresultatene, og de som støttet opposisjonspartiene, holdt seg rolig hjemme. Dette er tegn på politisk modenhet. Situasjonen er uvant for alle. Men folket har stemt frem en ny situasjon for politikk og demokrati i Malaysia. De har stemt for et paradigmeskifte.En lengre versjon av artikkelen ble publisert i Politiken (Danmark).
To malaysiske komikere kommenterer saken (på engelsk).
NB Dette krever litt lokalkjennskap til livet i Malaysia.
Why MCA? MCA =Malaysian Chinese Association
The Family Tree
Elections Blah Blah Blah
En artikkel jeg skrev tidligere om Malaysia kan leses her.
