Økokrims ni sjekkpunkter mot korrupsjon

1. Organisering, opplæring, oppfølging og kontroll tilpasset virksomhetens forretningsoperasjoner og korrupsjonsrisiko.

2. Generelle instrukser og retningslinjer.

3. Korrupsjon eksplisitt tatt opp i de etiske retningslinjene.

4. Rutiner for håndtering av korrupsjonsspørsmål.

5. Gode manualer er ikke tilstrekkelig; etterlevelsen er avgjørende.

6. Kartlegging og identifisering av særlige risikomomenter.

7. Regelmessig oppfølging ved konkrete spørsmål om hvordan operasjoner som kan medføre risiko, faktisk blir utført.

8.Innpode ledere om deres ansvar som ledere og forbilder, både når det gjelder å følge reglene og å varsle om avvik.

9. Jevnlig innskjerping og oppfriskning av rutiner.

Kilde: Trond-Erik Schea, Økokrim, trykket i Dagens Næringsliv, 12.mars 2013.

Kampen mot korrupsjonen

Kronikk i Dagsavisen, 21. februar 2013

Malaysia: Yara, Jotun, Telenor - det kommende valget er interessant for flere norske selskaper.

Kampen mot korrupsjonen
Long Litt Woon

Frihandelsavtalen mellom Malaysia og Norge, og de tre andre EFTA-statene, ble undertegnet i november i fjor. Handelen mellom Malaysia og Norge er i dag beskjeden; den totale samhandelen (summen av import og eksport) var i fjor på 2,6 milliarder kroner. Men sammenlignet med for ti år siden er økningen 56 prosent, og ventes å øke ytterligere i årene som kommer.

Yara og Jotun er kjente varemerker i Malaysia; til og med på landsbygda ser man reklame for begge to og for deres eksportvarer. Også forøvrig er Malaysia interessant for Norge, blant annet når det gjelder fiskeeksport; prisen på norsk laks er nå overkommelig for gjennomsnittsfamilien.  For telekommunikasjonstjenester alene omsettes det i Malaysia for mer enn 8 milliarder kroner per år, og Telenor eier 49 prosent av aksjene i et av Malaysias største teleselskaper, Digi.

Så langt har det vært «business as usual» for utenlandske selskaper i Malaysia, også de norske.

Men det politiske landskapet kan fort endre seg.

I hovedstaden, Kuala Lumpur, er det blitt holdt en stor, fredelig demonstrasjon sist uke, i regi av opposisjonen, Pakatan Rakyat («Folkets allianse»). Tallet på de som deltok  skal være 30  000 – 50  000 , avhengig av hvem man spør; mange kom langveis fra.

Ifølge opposisjonen er korrupsjon, «vennetjenester» og nepotisme  hovedproblemer som bare har vokst. Transparency Internationals siste «Global Corruption Barometer» viser at 46 % av borgerne mener at korrupsjonen i Malaysia har økt siden 2007, og det er politietaten og de politiske partiene som regnes som mest korrupte. En skilsmissesak mellom sønnen til en høytstående politiker og hans kone har fått mye oppmerksomhet i media nylig, i hovedsak fordi konen har gjort allmenheten oppmerksom på mannens hemmelige bankkonti i Malaysia og i utlandet, i en størrelsesorden som ikke står i forhold til lønnen. Endelig får man tall på bordet!

Stemningen var tydelig spent på forhånd; tidligere demonstrasjoner i regi av opposisjonen har, uten unntak, endt med hardhendte reaksjoner fra politiet. Denne gangen ble alle overrasket over at politiet la til rette for både folk og trafikkontroll, noe som også ble kommentert i dagspressen. Det er ikke hverdagskost at politiet bidrar til at også opposisjonenen kommer til orde; i Malaysia er retten til ytringsfrihet som regel forbeholdt de regjeringsvennlige. Enkelte politiske kommentatorer mente at politiets overraskende adferd skyldtes statsminister Najib Razaks «transformative ledelse», andre at  han ikke hadde noe valg pga den økende oppslutningen om opposisjonen.

Ved siste valg, i 2008, tapte regjeringspartiet Barisan Nasjonal sin to-tredjedelsmajoritet i Parlamentet for første gang siden frigjøringen fra britene i 1957. Det som syntes umulig hadde skjedd. Opposisjonen og folket skjønte at endring faktisk var mulig. Siden den gang har opposisjonens offentlige demonstrasjoner blitt møtt med streng politikontroll og andre hindere, som f eks å stenge gater slik at det blir vanskelig for folk å møte opp. Det er tydelig at lederne i regjeringspartiet er usikre på hva som er i ferd med å skje .

Likevel, regjeringspartiet har stadig de fleste kort på hånden  foran valget, som må holdes før slutten av april i år.  Spørsmålet er, først og fremst, hvor mye sterkere opposisjonen klarer å bli.

Én ting regjeringen kan gjøre, og som kan sikre en brakseier, er å ta ut tiltale mot en korrupt «stor mann». Det er nok av alternativer å velge mellom. Spørsmålet er selvfølgelig om den tør; alle med makt har tette bånd til hverandre og deres familier. En eventuell  dominoeffekt kan være vanskelig å stanse.

Et aktuelt spørsmål, uansett valgresultat, er hvordan norske selskaper forholder seg til korrupsjon som fenomen i Malaysia. Korrupsjonen koster samfunnet midler som sårt trenges til utdanning, helse og infrastruktur. Den svekker tilliten til offentlige institusjoner, og den fører til konkurransevridning og andre uheldige konsekvenser som svekker et effektivt næringsliv. Er grensen mellom kundepleie og smøring krystallklar for norske selskaper i Malaysia? Når kulturen er fremmed, er gråsonen mellom det som er akseptabelt, og det som ikke er det, enda videre og bredere.  I Malaysia spanderer man nemlig mye mer på hverandre, også mellom businesspartnere, enn man gjør i Norge. Man gir hverandre gaver (ofte matvarer) i høytider, og man inviterer folk (gjerne nye bekjentskaper) hjem til seg. Mange nordmenn har opplevd å bli invitert til bryllup i Malaysia; det man regner som privat og tilhørende hjemmesfæren i Norge er ofte ikke det i Malaysia.

Et annet spørsmål er hvordan en sterkere opposisjon kan påvirke næringslivet. I Malaysia hadde man nylig en stor debatt etter et forslag fra «Parti Islam», ett av de tre partiene i opposisjonsalliansen: ikke-muslimske frisørdamer skulle ikke få lov til å klippe håret til menn. Parti Islam ønsker en sterkere segrering mellom kjønnene, ikke bare blant muslimer, men også blant ikke-muslimer. Forslaget vakte stor røre, og det var mange som opplevde at en grense var brutt i Malaysia: vanligvis har ikke forslagene til Parti Islam berørt ikke-muslimer, bare muslimer. Partiet har siden tonet ned forslaget og forsøkt å la det gå i glemmeboken. Men forslaget har forsterket bekymringen mange har om forholdet mellom partiene i opposisjonen. De har lite felles bortsett fra ønsket om å fjerne den nåværende regjering.

Foreløpig er det lite trolig at slike «ekstreme» forslag vil få gjennomslag, og at de vil påvirke norske interesser i Malaysia.

Men alt er åpent. Dagens gallupundersøkelse viser at det bare er en prosent forskjell i popularitet mellom statsminister Najib Razak og opposisjonens leder Anwar Ibrahim. Dette er en situasjon Malaysia aldri har opplevd før, og noe helt nytt og skremmende for regjeringspartiet. Alle venter med spenning på valget i Malaysia. Det bør også de norske selskapene  gjøre.

Akseptabel kundepleie eller smøring?

Transparency International har nettopp lansert sitt Global Corruption Barometer 2007. Undersøkelsen viser tydeligere enn før at korrupsjon er et globalt problem. Grensen mellom kundepleie og smøring er fortsatt uklar for mange.

Dette skriver jeg om i Politiken, 24. desember 2007.

Transparency International har nettopp lansert sitt Global Corruption Barometer 2007. Undersøkelsen viser tydeligere enn før at korrupsjon er et globalt problem. Grensen mellom kundepleie og smøring er fortsatt uklar for mange.

Akseptabel kundepleie eller smøring?

Long Litt Woon,

magister i sosialantropologi og tidligere styremedlem i Transparency International (Norge)

I Norge har flere kommuner nylig tapt investeringer i hundremillionersklassen i kompliserte amerikanske finansprodukter, solgt av et meglerselskap som har spandert scootersafari og andre luksusturer på kommunetopper. Og for tiden rulles det en ny skandale i det norske forsvaret hvor forsvarstopper og deres ektefeller er blant annet blitt tatt med på utenlandske golfturer.

Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2007 dekker situasjonen i 180 land. Den viser at gapet mellom de mest og de minst korrupte land er like stort som før. Korrupsjon koster samfunn sårt trengte midler til utdanning, helse og infrastruktur. Den svekker tilliten til offentlige institusjoner og fører til konkurransevridning i næringsliv. Korrupsjon er et større problem for fattige land enn rike, men korrupsjon også er en utfordring i Europa hvor blant annet situasjonen har forverret seg i Østerike og Malta. Samtidig viser indeksen forbedringer i Øst og SørøstEuropa, noe som muligens viser at tilknytningen til EU har hatt positive ringvirkninger på dette område. Mens Danmark har forbedret sin posisjon og deler nå første plassen med Finland og New Zealand, kommer Sverige på fjerde plass og Norge på niende.

Transparency International ser også på hvordan landene oppfører seg når de konkurrerer om oppdrag i utlandet. Ikke overraskende ”topper” de rike landene Bribe Payers Index (BPI). BPI viser samtidig at dette et utbredt problem i land med voksende eksportmarkeder som India, China and Russia, særlig i felt som konstruksjon og våpenindustri.

Har du nylig mottatt en julegave fra din forretningsforbindelse og er usikker om det er smøring? Deloitte har nylig gjennomført en undersøkelse hvor en av ti bedriftsledere sier at de har mottatt julegaver som kan oppfattes som smøring.

Det er viktig å holde fast ved at smøring er en form for korrupsjon.

Men når blir kundepleie smøring og dermed korrupt? Hvor går grensen mellom akseptabel kundepleie og smøring?

Lovgivningen i Norge er blitt skjerpet blant annet med hensyn til grensen for hva som er straffbar korrupsjon. I tilleg har grov korrupsjon en strafferamme på ti år, mens simpel korrupsjon har en strafferamme på tre år.

Den norske korrupsjonsjeger Eva Joly anbefaler imidlertid at man holder seg langt under grensen for smøring. Hun stiller heller spørsmål om handlingen gir grunn til mistanke; hvis svaret er ”ja”, vil dette i seg selv svekker tillitten. Skaden kan med andre skje lenge før akseptabel kundepleie bikker over til smøring. Hun understreker samtidig at det er ikke størrelsen på påskjønnelsens beløp som er det sentrale. I Norge har korrupsjonslovgivningen ingen nedre grense for ytelses verdi. Man behøver heller ikke på vise at ytelsen faktisk har påvirket noen; det er nok at den er egnet til å påvirke.

Det er flere momenter som kan veies i den vanskelige grenseoppgangen mellom akseptabel kundepleie og smøring: graden av åpenhet med hensyn til gaven er selvsagt viktig, men også beslutningsmakten til mottakeren og påviirkningseffekten av gaven er interessante faktorer. Problemet for folk flest er at det er ingen klare grenser mellom hvor det ene slutter og det andre begynner.

Lederne i alle virksomheter har et særlig ansvar for å gå foran. Ledernes egne adferd fungerer som et kompass for de ansatte når de er usikre. Lederne som dobbelkommuniserer om dette vanskelige landskapet åpner for potensielle feiltrinn hos de ansatte. Korrupsjon får grobunn der fristelser eksisterer uten at robuste internkontrollsystemer er på plass.

Prinsippet om åpenhet (”transparency") er sentralt for alle virksomheter som er seg bevisst utfordringen med smøring og annen korrupsjon. Åpenhetsprinsippet gjør det mulig for alle som blir påvirket av en administrativ beslutning eller forretnings transaksjon å vite fakta, tall, mekanismer og prosesser som ligger bak en beslutning eller transaksjon. Åpenhetsprinsippet vil føre til at personer i beslutningsposisjon vil handle på en måte som er både synlig og forutsigbar for alle involverte.

Hva slags praktiske grep kan tas lett i bruk av alle?

Når man forsøker å rettferdigjøre en invitasjon til et eksotisk reisemål med innlagt faglig oppdatering, når reise og opphold ikke skal betales av egen virksomhet i sin helhet, når gavegjenstanden har mer enn en ubetydelig verdi  - og kontrakten ennå ikke er undertegnet – da bør varselklokkene begynne å ringe og alarmlampene blinke.  

Man kan også stille seg selv noen kontrollspørsmål: Skygger min egeninteresse for en nøktern vurdering? Hvordan kan det som er i ferd med å skje oppfattes av en nøytral observatør? Er gaven/invitasjonen egnet til å skape tvil om ens integritet?

Det er slik man ivaretar sitt omdømme. 

Kundepleie og smøring

I en undersøkelse som Deloitte har gjennomført, sier én av ti bedriftsledere at de har mottatt julegaver som kan oppfattes som smøring. Hvor går grensen mellom akseptabel kundepleie og smøring?


Dette skriver jeg om i Dagens Næringsliv 17. desember 2007.


Med takk til min diskusjonspartner Odd Henrik Robberstad, tidligere styremedlem i Transparency International (Norge).

Når blir kundepleie smøring?

Long Litt Woon,

magister i sosialantropologi og tidligere styremedlem i Transparency International (Norge)

Transparency International har nettopp lansert sitt Global Corruption Barometer 2007. Undersøkelsen viser tydeligere enn før at korrupsjon er et globalt problem, også hos oss i Norden. To sentralt plasserte personer i Telenor Sverige er nylig blitt sparket grunnet en luksustur til Peru med mellom ti og femten deltakere der kostnaden per deltager endte på flere titall tusen kroner. Terra-tullingene har reist sammen på scootersafari, lavvo-overnatting og London-turer. Vi har ennå ikke sett slutten på Romerike- vannverkets vanvittige historie.  Og nå hører vi om forsvarstopper som har reist på golfturer i utlandet sammen med en leverandør.

Først noen ord om begrepsbruk. Transparency International skiller mellom korrupsjon, eller misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst, "ifølge regelen" og "på tross av regelen".  Det første begrepet omfatter f eks bestikkelser for å oppnå noe som man uansett har krav på, altså en form for utpressing (”extortion”) fra mottakerens side. Det andre begrepet omfatter bestikkelser eller andre fordeler som man tilbyr for å oppnå noe den annen part ikke lovlig kan gi eller utføre. I begge tilfeller bidrar korrupsjon til manglende respekt for lov og regelverk, og til annen kriminalitet; misbruk av ressurser; konkurransevridning; og er, i siste instans, ødeleggende for et velfungerende marked og samfunn, og velferd for folk flest.

Det er viktig å holde fast ved at smøring er en form for korrupsjon.  Men når blir kundepleie smøring og dermed korrupt?

Det er ingen klare grenser mellom hvor det ene slutter og det andre begynner. Men alle virksomheter som er seg bevisst smøring og annen korrupsjon har formaliserte husregler som, klart og tydelig, sier hva som er lov og hva som ikke er lov. Her er det heller ingen tilfeldig eller varierende sanksjonspraksis ved brudd på regler og reglement. Interne kontrollregler mot korrupsjon går ofte hånd i hånd med et internt regime mot bedrageri, tap av intellektuelle verdier, underslag og annen økonomisk utroskap. Det gis konkrete eksempler på interessekonflikter, inhabilitet og vennetjenester mv og ”fasiten” på etisk riktig adferd. I slike virksomheter er det  også klart kommunisert at hvis man er usikker om gaver, representasjon og utgiftsdekning, skal man be om hjelp fra overordnede om hvordan retningslinjene skal tolkes.

Dette forutsetter imidlertid at personer som er overordnede selv klarer å være tydelige på grensen der akseptabel kundepleie bikker over til smøring. Lederne har et ansvar for å bygge en arbeidskultur der etisk forsvarlig adferd anerkjennes, settes pris på og etterleves av alle ansatte. I forlengelse av dette skal lederne – uten å nøle - ta opp forhold som man mener bryter med slike adferdsprinsipper. Dette kan være misforstått lojalitet, overfor bedriften eller kolleger, som f eks å unnlate å rapportere om kjennskap til regelbrudd, og det kan være represalier mot en kollega for rapportering av brudd på virksomhetens etiske regler.

Hva kan man så bruke som kompass i et så uoversiktlig terreng og der grensen mellom smøring og akseptabel kundepleie er utydelig?

Det første er elementær sunn fornuft. Skygger min egeninteresse for gangsynet og en nøktern vurdering? Hvordan kan det som er i ferd med å skje oppfattes av en nøytral observatør? Eller utnyttes av skandalehungrige journalister?  

Når man forsøker å rettferdigjøre en invitasjon til et eksotisk reisemål med innlagt faglig oppdatering, når reise og opphold ikke skal betales av egen virksomhet i sin helhet, når gavegjenstanden har mer enn en ubetydelig verdi  - og kontrakten ennå ikke er undertegnet – da bør varselklokkene begynne å ringe og alarmlampene blinke.  

Man kan også stille seg selv et kontrollspørsmål: Er gaven/invitasjonen egnet til å skape tvil om ens integritet? Hvis man ikke kan svare et ubetinget ”nei”, bør man avstå.

Det er slik man ivaretar sitt omdømme.