Malaysia: Yara, Jotun, Telenor - det kommende valget er interessant for flere norske selskaper.
Kampen mot korrupsjonen
Long Litt Woon
Frihandelsavtalen mellom
Malaysia og Norge, og de tre andre EFTA-statene, ble undertegnet i november i
fjor. Handelen mellom Malaysia og Norge er i dag beskjeden; den totale
samhandelen (summen av import og eksport) var i fjor på 2,6 milliarder kroner.
Men sammenlignet med for ti år siden er økningen 56 prosent, og ventes å
øke ytterligere i årene som kommer.
Yara og Jotun er kjente
varemerker i Malaysia; til og med på landsbygda ser man reklame for begge to og
for deres eksportvarer. Også forøvrig er Malaysia interessant for Norge, blant
annet når det gjelder fiskeeksport; prisen på norsk laks er nå overkommelig for
gjennomsnittsfamilien. For
telekommunikasjonstjenester alene omsettes det i Malaysia for mer enn 8
milliarder kroner per år, og Telenor eier 49 prosent av aksjene i et av
Malaysias største teleselskaper, Digi.
Så langt har det vært «business
as usual» for utenlandske selskaper i Malaysia, også de norske.
Men det politiske landskapet kan
fort endre seg.
I hovedstaden, Kuala Lumpur, er det blitt holdt en stor,
fredelig demonstrasjon sist uke, i regi av opposisjonen, Pakatan Rakyat
(«Folkets allianse»). Tallet på de som deltok skal være 30 000 – 50 000 , avhengig av hvem man spør; mange kom
langveis fra.
Ifølge opposisjonen er korrupsjon, «vennetjenester» og
nepotisme hovedproblemer som bare har
vokst. Transparency Internationals siste «Global Corruption Barometer» viser at
46 % av borgerne mener at korrupsjonen i Malaysia har økt siden 2007, og det er
politietaten og de politiske partiene som regnes som mest korrupte. En
skilsmissesak mellom sønnen til en høytstående politiker og hans kone har fått
mye oppmerksomhet i media nylig, i hovedsak fordi konen har gjort allmenheten
oppmerksom på mannens hemmelige bankkonti i Malaysia og i utlandet, i en
størrelsesorden som ikke står i forhold til lønnen. Endelig får man tall på
bordet!
Stemningen var tydelig spent på forhånd; tidligere
demonstrasjoner i regi av opposisjonen har, uten unntak, endt med hardhendte
reaksjoner fra politiet. Denne gangen ble alle overrasket over at politiet la til
rette for både folk og trafikkontroll, noe som også ble kommentert i
dagspressen. Det er ikke hverdagskost at politiet bidrar til at også opposisjonenen
kommer til orde; i Malaysia er retten til ytringsfrihet som regel forbeholdt de
regjeringsvennlige. Enkelte politiske kommentatorer mente at politiets
overraskende adferd skyldtes statsminister Najib Razaks «transformative
ledelse», andre at han ikke hadde noe
valg pga den økende oppslutningen om opposisjonen.
Ved siste valg, i 2008, tapte regjeringspartiet Barisan
Nasjonal sin to-tredjedelsmajoritet i Parlamentet for første gang siden
frigjøringen fra britene i 1957. Det som syntes umulig hadde skjedd.
Opposisjonen og folket skjønte at endring faktisk var mulig. Siden den gang har
opposisjonens offentlige demonstrasjoner blitt møtt med streng politikontroll
og andre hindere, som f eks å stenge gater slik at det blir vanskelig for folk
å møte opp. Det er tydelig at lederne i regjeringspartiet er usikre på hva som
er i ferd med å skje .
Likevel, regjeringspartiet har stadig de fleste kort på
hånden foran valget, som må holdes før
slutten av april i år. Spørsmålet er,
først og fremst, hvor mye sterkere opposisjonen klarer å bli.
Én ting regjeringen kan gjøre, og som kan sikre en
brakseier, er å ta ut tiltale mot en korrupt «stor mann». Det er nok av alternativer
å velge mellom. Spørsmålet er selvfølgelig om den tør; alle med makt har tette
bånd til hverandre og deres familier. En eventuell dominoeffekt kan være vanskelig å stanse.
Et
aktuelt spørsmål, uansett valgresultat, er hvordan norske selskaper forholder
seg til korrupsjon som fenomen i Malaysia. Korrupsjonen koster samfunnet midler
som sårt trenges til utdanning, helse og infrastruktur. Den svekker tilliten
til offentlige institusjoner, og den fører til konkurransevridning og andre
uheldige konsekvenser som svekker et effektivt næringsliv. Er grensen mellom
kundepleie og smøring krystallklar for norske selskaper i Malaysia? Når
kulturen er fremmed, er gråsonen mellom det som er akseptabelt, og det som ikke
er det, enda videre og bredere. I
Malaysia spanderer man nemlig mye mer på hverandre, også mellom businesspartnere,
enn man gjør i Norge. Man gir hverandre gaver (ofte matvarer) i høytider, og
man inviterer folk (gjerne nye bekjentskaper) hjem til seg. Mange nordmenn har
opplevd å bli invitert til bryllup i Malaysia; det man regner som privat og
tilhørende hjemmesfæren i Norge er ofte ikke det i Malaysia.
Et annet spørsmål er hvordan en sterkere opposisjon kan
påvirke næringslivet. I Malaysia hadde man nylig en stor debatt etter et
forslag fra «Parti Islam», ett av de tre partiene i opposisjonsalliansen:
ikke-muslimske frisørdamer skulle ikke få lov til å klippe håret til menn. Parti
Islam ønsker en sterkere segrering mellom kjønnene, ikke bare blant muslimer,
men også blant ikke-muslimer. Forslaget vakte stor røre, og det var mange som
opplevde at en grense var brutt i Malaysia: vanligvis har ikke forslagene til
Parti Islam berørt ikke-muslimer, bare muslimer. Partiet har siden tonet ned
forslaget og forsøkt å la det gå i glemmeboken. Men forslaget har forsterket
bekymringen mange har om forholdet mellom partiene i opposisjonen. De har lite
felles bortsett fra ønsket om å fjerne den nåværende regjering.
Foreløpig er det lite trolig at slike «ekstreme»
forslag vil få gjennomslag, og at de vil påvirke norske interesser i Malaysia.
Men alt er åpent. Dagens gallupundersøkelse viser at
det bare er en prosent forskjell i popularitet mellom statsminister Najib Razak
og opposisjonens leder Anwar Ibrahim. Dette er en situasjon Malaysia aldri har
opplevd før, og noe helt nytt og skremmende for regjeringspartiet. Alle venter
med spenning på valget i Malaysia. Det bør også de norske selskapene gjøre.
