World Citizens
Mange bedrifter har havnet i pinlige og kostbare situasjoner utenlands, gjerne med statlig hjelp. Nå valfarter norske bedriftsledere til Shanghai, anført av Trond Giske. Har de lært, spør Long Litt Woon.
Lær av tabber på tur
Artikkel publisert i Dagens Næringsliv, 1 juni 2010
Norske selskaper, med datterselskaper i utlandet og kunder verden over, har blant sine ansatte mye kunnskap om kultur av kommersiell interesse . Men uten aktiv forvaltning og
Norske selskaper, med datterselskaper i utlandet og kunder verden over, har blant sine ansatte mye kunnskap om kultur av kommersiell interesse . Men uten aktiv forvaltning og
intern formidling av ervervet kunnskap, klarer ikke selskapene å foredle kulturkunnskapen til ”kulturintelligens”.
Kultur er ikke bare noe eksotisk og fjernt ute i den store verden: også vi i Norge er kulturbærere. Det er derfor ikke nok med ”alminnelig sunn fornuft” i møte med fremmede. Sunn fornuft gir mening helst hos dem som deler den samme sunne fornuften. Sunn fornuft er lokalforankret. Den blir meningsløs for dem som ikke likner en selv.
Kultur er ikke bare noe eksotisk og fjernt ute i den store verden: også vi i Norge er kulturbærere. Det er derfor ikke nok med ”alminnelig sunn fornuft” i møte med fremmede. Sunn fornuft gir mening helst hos dem som deler den samme sunne fornuften. Sunn fornuft er lokalforankret. Den blir meningsløs for dem som ikke likner en selv.
Dessverre finnes det nok av eksempler på at norsk næringsliv, også i regi av velvillige statlige støttespillere, har kommet opp i pinlige og kostbare situasjoner på grunn av kulturblindhet.
Ett eksempel er at på et seminar om Norge i utlandet med norske foredragsholdere, norsk kulturinnslag og en stor norsk delegasjon kom det kun én utlending. Når den enslige deltakeren så står opp og går midt i programmet, hører det til skrekkhistoriene.
Ett eksempel er at på et seminar om Norge i utlandet med norske foredragsholdere, norsk kulturinnslag og en stor norsk delegasjon kom det kun én utlending. Når den enslige deltakeren så står opp og går midt i programmet, hører det til skrekkhistoriene.
Frykten for å havne i slike situasjoner skaper et marked for kurs og bøker: hvordan skal man drive business i X-, Y- eller Z-land? Utfordringen her er at fremmede kulturer ofte forflates til sjablonger. Det er lett å tenke på utlendinger som en gruppe der alle er fanget av sin kultur, sin religion og sine tradisjoner - mens vi tar utgangspunkt i at i Norge er vi alle unike, oppegående individer.
Selv om salget av bøker og kurs tyder på en viss kulturbevissthet og erkjennelse av forskjeller, er det viktig å huske at kultur er ikke alt, og alt er ikke kultur.
Selv om salget av bøker og kurs tyder på en viss kulturbevissthet og erkjennelse av forskjeller, er det viktig å huske at kultur er ikke alt, og alt er ikke kultur.
Når norske næringslivsaktører møter sine kolleger eller kunder, aktuelle eller potensielle, i utlandet, møtes de ikke som kloninger av hver sin kultur, men som individer som bærer med seg sin kulturelle ”bagasje”. Som medlem av flere sosiale grupper er vi bærere av ikke bare én, men mange kulturer. I tillegg til nasjonalkulturen, bærer vi for eksempel også kultur og verdier fra stedet vi vokste opp, vår utdanningsbakgrunn, vår bedriftskultur osv. I tillegg bærer vi også med oss våre personlige ”bagasjer”, for eksempel ved vår kommunikasjonsform.
Vi møtes ikke i et vakuum. Vi må skjelne mellom ulike møteplasser og maktforhold. Møter med kundegrupper er noe annet enn møter med lokale ansatte i datterselskapene. Hva skjer når en norsk delegasjon fra hovedkvarteret i Norge reiser ut for å ha møter med lokalansatte i datterselskaper? Selv om de etter hvert har lært seg den norske væremåten, kan man fort gå glipp av verdifull lokalkunnskap hvis man ikke aktivt legger til rette for at synspunkter kan komme frem på utlendingenes egne premisser. Antropologisk feltarbeid i lokalkontorene ute etter at gjestene fra Oslo er reist kan bidra til å spisse selskapets kulturintelligens. Kunnskap om, for eksempel, hvilke hersketeknikker som bevisst eller ubevisst brukes av nordmennene kan forbedre kommunikasjon.
Nordmenn på jobb i utlandet sitter inne med verdifull kulturkunnskap. Når vi en gang har utvidet vår kulturhorisont, er vi forandret og ikke den vi en gang var. Erfaringen er irreversibel. Istedenfor at slik kunnskap forblir anekdotisk og spredt omkring i selskapet, kan systematisk samling og læring føre til at man slipper å finne opp hjulet på nytt – eller gjøre de samme kulturtabbene om igjen.
Tilsvarende systematikk i debriefing av utlendinger fra datterselskaper som kommer til Norge for kortere eller lengre opphold kan også være lærerikt, for dem og for nordmennene selv.
Det er gjennom utlendingenes øyne vi får øye på oss selv. Det var i Norge jeg oppdaget Malaysia.
Det er gjennom utlendingenes øyne vi får øye på oss selv. Det var i Norge jeg oppdaget Malaysia.
Norsk næringsliv har mye å vinne på en mer systematisk tilnærming til kulturkunnskap. Gjennom å foredle kulturkunnskapen, kan norsk næringsliv få utnyttet potensialet i selskapets kulturintelligens.
