Originally uploaded by jaredchapman
Målet burde være å gjøre det lett og enkelt for alle innvandrere å lære seg mest mulig norsk, best mulig og raskest mulig.
Likevel har regjeringen bestemt at 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap må fullføres de første årene i landet. Deretter må skolepenger betales av egen lomme. Et fullt løp på et kommunalt kurs kan koste så mye som 16500 kroner
Er det fordi man har en forestilling om at behovet for norskkunnskaper avtar med økt botid i landet? Eller fordi gratisopplæringen skal fungere som en gulrot for at flere skal fristes til å starte med norskundervisningen raskest mulig? Er det fordi innvandrere som har somlet for lenge skal straffes? Er det fordi man har tenkt å skaffe seg inntekter til felleskassen på bakgrunn av innvandrernes manglende norskkunnskaper?
Følgende artikkel ble trykket i Aftenpostens Signert-spalte 15. desember 2009.
DET ER VANSKELIG å forstå hvorfor Arbeidsdepartementet og Nav en gang mente at det å skaffe seg bedre norskkunnskaper i en periode når man står uten jobb, burde straffes økonomisk. Ut fra sunn fornuft virker en slik tankegang både underlig og lite gjennomtenkt. Det er også rart at det har tatt så lang tid for myndighetene å oppdage denne uheldige effekten av firkantede regler.
Ser man på hvordan norskopplæring ellers er organisert, møter man dessverre noe av den samme holdningen. I stedet for å praktisere Arbeiderpartiets valgspråk – «Alle skal med» – som rettesnor, bruker man byråkratiske snubletråder og finurlige regler for ulike kategorier av innvandrere; type oppholdsgrunnlag, når oppholdstillatelser ble gitt etc.
Behovet
Utgangspunktet burde være behovet for å lære seg norsk, og ikke hvor man kommer fra, eller lignende. Arbeidsinnvandrere fra EØS/EFTA-området har hverken rett eller plikt til gratis opplæring. Men arbeidsinnvandrere fra utenfor EØS/EFTA og deres familier har ingen rett, bare en plikt til norskopplæring.
Målet burde være å gjøre det lett og enkelt for alle innvandrere å lære seg mest mulig norsk, best mulig og raskest mulig.
Det er tverrpolitisk enighet om at norskkunnskaper er viktige. Likevel har regjeringen bestemt at 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap må fullføres de første årene i landet. Deretter må skolepenger betales av egen lomme. Et fullt løp på et kommunalt kurs kan koste så mye som 16500 kroner
Igjen er det vanskelig å skjønne tankegangen. Er det fordi man har en forestilling om at behovet for norskkunnskaper avtar med økt botid i landet? Eller fordi gratisopplæringen skal fungere som en gulrot for at flere skal fristes til å starte med norskundervisningen raskest mulig? Er det fordi innvandrere som har somlet for lenge skal straffes? Er det fordi man har tenkt å skaffe seg inntekter til felleskassen på bakgrunn av innvandrernes manglende norskkunnskaper?
Stor pågang
Nyere tall fra Utdanningsetaten i Oslo viser større pågang til norskkurs enn noensinne. I hovedstaden venter 1300 elever på å få plass. Delvis skyldes dette at flere har skjønt at muligheten til gratisopplæring kommer snart til å falle bort for deres vedkommende. Til enhver tid har norskopplæringen i Oslo omtrent 5000 deltagere. Ikke alle gjennomfører løpet, tar en prøve og består. Opplæringen kan bli avbrutt på grunn av helseproblemer, flytting, omsorgsoppgaver m.m. Enkelte som får jobb synes det er vanskelig å prioritere flere hundre timer til norskkurs ved siden av full jobb.
Fundamentalt viktig
Språkinnlæring er en livslang prosess. Når norskkunnskaper regnes som fundamentalt viktig for integrering og sysselsetting, er det pussig at man bruker energi på å finne på rigide kategorier og regler istedenfor å sette alle kluter til og slippe kreativiteten løs.
