Dette skriver jeg i Aftenpostens Signert-spalte 14. juli 2008.

Breiflabb og jordskokkchips, takk!

MAT PÅ NORDISK VIS. Nordisk Ministerråd satser 25 millioner på
å utvikle en nordisk matidentitet. Fra norske politikere er det lite
hjelp å få.

DE NORDISKE ministrene for fiske og landbruk har erkjent at nordisk matkultur lenge har vært "under sterkt press", og at den lider under "mangelen på identitet". Prosjektet for å utvikle en nordisk matidentitet startet i 2007. Uttalelsene fra ansvarlige politikere kan tyde på at de hverken skjønner utfordringen eller ser potensialet i matprosjektet.

Kulinarisk rensing?

Lars Sponheim (V), som i egenskap av forrige regjerings landbruks- og matminister undertegnet prosjektets høytidelige deklarasjon, uttalte nylig at pizza og kebab ikke tilhører nordisk matkultur, og at vi nå har "et ensidig behov for å styrke vår egen identitet". Det er ikke lett å vite hva Sponheim egentlig mener - bortsett fra å romantisere vassgrauten. Mener Sponheim at "kulinarisk rensing" er det som skal til for å videreutvikle vår matidentitet? Den nye landbruks- og matministeren, Lars Peder Brekk (Sp), har foreløpig ikke markert seg på matfronten, men han virker mer opptatt av hva ulven spiser enn hva og hvordan vi spiser i Norge. Jeg mener det er på sin plass å sette søkelys på både norsk matkultur og -identitet.

Småprodusenter skvises.

En stor utfordring i dette arbeidet er at norsk matproduksjon domineres av storskalaproduksjon. Når lokale matvareprodukter skvises ut av produksjon grunnet landbruksordninger som favoriserer de største aktørene, mister forbrukerne ikke bare bredden i mattilbudet, men også matbevissthet, stolthet og engasjement. I fiskenasjonen Norge er tilbudet på fersk fisk i hovedstaden elendig. Og ønsker man andre potetkvaliteter enn "kokefast" i Oslo, må man gå på potetjakt på Hadeland. Vi kan ta tak i to måter for å skape større nærhet til ideen om en norsk matidentitet på - og på denne måten bidra til prosjektet om nordisk matidentitet. For det første kan vi utforske hvordan importerte mattradisjoner kan bli mer tilgjengelige for den norske gane. Nylig hadde Noman Mubashir et matprogram på NRK hvor innvandrere viste hvordan matretter fra deres opprinnelsesland kunne tilberedes.Et fast innslag i programmet var en invitasjon til gjestekokkene til å "piffe opp" en standard frossen Pizza Grandiosa - det norskeste av det norske. Innslaget var litt tullete, men illustrerer én måte vi kan gå frem på. Vår matidentitet kan også videreutvikles ved å finne frem til "glemte" ingredienser. På restauranten NOMA i København, en drivkraft for den nordiske mattrenden, serveres det ikke pepper, chili eller koriander, men råvarer som brent høy, bladsyre og syltet einebær. Restauranten På Høyden i Bergen henter råvarer hos lokale, økologiske gårdsbruk. Her serveres for eksempel hvalbiff med ramsløk og blåskjell dampet i hardangersider.

Tid og ressurser.

Nordisk Råd har identifisert et viktig problem og et stort potensial. Men utvikling av en nordisk matidentitet vil kreve mer tid, krefter og ressurser når det er politikere som Lars Sponheim eller Lars Peder Brekk som skal løfte prosjektet fra norsk side. Det vi spiser, sier mye om hvem vi er, om vår identitet. Livskvalitet henger sammen med matkvalitet. Når maten er god, spiser vi ikke bare for å leve, men lever for å spise. 

Se også www.nynordiskmad.org og Morgenbladets artikkel om samme temaet.