Dette skriver jeg i Signert-spalten i Aftenposten 26. januar 2008.
Turisme som inntekt - og som fare
TURISTPENGER. Fra årsskiftet ble inngangsbilletten til Galápagosøyene fordoblet. Men er mer turistpenger virkelig redningen for Galápagos?
GALÁPAGOSØYENE, 13 vulkanske øyer, ligger ved ekvator, 1000 km utenfor kysten av Ecuador. Øyene ble kjent for verden da evolusjonsteoriens far, Charles Darwin, skrev sitt hovedverk "Artenes Opprinnelse" i 1859 på bakgrunn av observasjoner av dyreartene på øyene. Turisme er hovedinntektskilde, samtidig som turistene er en fare for øyenes skjøre økosystem. Turistindustrien har hatt en årlig vekst på 14 prosent i senere tid. Antall besøkende var 40 000 i 1990, i dag 145 000. I tillegg påpekes det at mesteparten av turistinntektene, omtrent 85 prosent ifølge Charles Darwin Foundation, ikke forblir på øyene, men kanaliseres til kapitalsterke krefter på fastlandet. Levestandarden på øyene har derfor ikke økt tilsvarende.Enkelte mener at antall turister bør begrenses. Walter Campoverde, en turguide med over 20 års erfaring, er ikke enig. Han mener at øyene "tåler" flere turister, i alle fall 200 000 besøkende pr. år. Men dette forutsetter bedre ledelse og styring fra myndighetenes side.
Presset øker.
Ifølge Campoverde er hovedproblemet på Galápagos i dag innvandring - av mennesker og av dyr. Arbeidsmigranter fra fastlands-Ecuador tiltrekkes av relativt høye lønningene. Flere mennesker betyr mer trafikk, mer aktivitet og mer søppel. Dette øker i tillegg presset på skole- og helsetilbudet, som var utilstrekkelig allerede. Nye dyrearter kommer som uønskede "gratispassasjerer" på transport fra fastlandet. Løsningen som myndighetene har valgt er repatriering av arbeidsmigrantene til fastlandet, og en systematisk utrydding av "fremmede" dyrearter. Det siste har allerede gitt resultater; geitene, som konkurrerte om fôr med kjempeskilpaddene - selve symbolet på Galápagos - er blitt borte. Dette har ført til at økosystemet er kommet noe mer i balanse, vegetasjon er tilbake og at skilpaddene klare seg bedre.Mennesker største fare.
Det viktigste er likevel, ifølge Charles Darwin Foundation, å øke kunnskapsnivå og endre holdninger hos myndigheter og folk flest. Mennesker utgjør den største faren for økosystemet. Stiftelsen bidrar med målrettede prosjekter for skolebarn og lokalsamfunnet.I 1998 fikk Galápagos en lov som skal verne livet i havet. Loven gjør Galápagos-øyene til et av verdens største naturreservater. Loven er viktig også fordi den erkjenner at økosystemet på land henger sammen med økosystemet til havs. Over 2900 marine arter er funnet i dette område og mer enn 18 prosent av disse artene finnes ikke andre steder.Problemer med korrupsjon.
Utfordringen er å håndheve loven på en effektiv måte. Omfattende korrupsjon er et problem her, som så mange andre steder. Rovfiske for eksport av utryddingstruede arter krever at det etableres effektive lokale kontrollsystemer der både kystvakt, politi og fiskene selv er med.I de siste femten år har Galápagos gjennomgått store økonomiske, sosiale og økologiske endringer. Galápagos står på FNs liste over verdensarv som er i fare. Galápagos tilhører Ecuador og verden. I tillegg til mer penger, trenger øyene politisk vilje og klarsynt ledelse fra landets myndigheter.En lengre artikkel om turismens dilemma ble publisert i Politiken (International Kommentar) hvor jeg er spaltist.
Se bilder fra Galápagos.
SISTE NYTT: Sjøløver drept på Galápagos
Nordmenn; en truet art på Galápagos
