Pariakasten

Selvstendig næringsdrivende er pariakasten i norsk politikk. Næringsminister Trond Giske prioriterer storkapitalen. Tror han, som mange andre, at gründere er småkjeltringer som snyter på skatten?


                     Debattinnlegg publisert i Dagens Næringsliv 10. mai 2010

Statsråd Trond Giske har, på kort tid, blitt storkapitalens yndling, og han gir inntrykk av å trives med å spise kirsebær med de store.

Hittil har han glemt at mange store har også en gang vært små. Mange av dagens ledende næringslivsaktører startet også opp i garasjen eller ved kjøkkenbenken.  

Og vi er mange som sår frø, dyrker og legger til rette for fremtidens kirsebærtrær. Selvstendig næringsdrivende inngår i gruppen små- og mellomstore bedrifter i Norge. Den står for ca to tredjedeler av sysselsettingen og 55 prosent av omsetningen i næringslivet. Antall hel- og deltidsarbeidsplasser som hvert år skapes av etablerere i sine små foretak er derfor betydelig og viktig for dem det gjelder, og for samfunnet. Det er uforståelig hvorfor en gruppe som bidrar til å sysselsette seg selv – og andre –skal behandles så stemoderlig.

At gründerlivet ikke er uten risiko viser tall fra Statistisk sentralbyrå:  60% av nyetablerte foretak overlever i ett år, og  bare 30 % av gründerne driver  fortsatt   virksomheten etter fem år.

Mange antar, men tør ikke si høyt, at det finnes kjeltringer blant selvstendig næringsdrivende, folk som kun bruker foretaket som et skalkeskjul for tvilsomme fradrag. Hvis dette er riktig, er det en liten sak for smarte byråkrater i Finansdepartementet å lage en enkel regel eller to som kan skille råtten klint fra genuin hvete. Gruppen selvstendig næringsdrivende er mangfoldig. Den bør ikke bli behandlet som en pariakaste fordi det muligens finnes noen luringer blant dem. Statsråd Trond Giske bør konsentrere seg om er hvordan han kan fjerne den kollektive avstraffelsen av gruppen.  

Venstreleder Trine Skei Grande skrev torsdag i denne avis om hva hennes parti ønsker å gjøre for å bedre arbeidsvilkårene for selvstendig næringsdrivende som driver enkeltpersonsforetak. Hun tok ikke opp situasjonen for små aksjeselskaper. Aksjeselskap er den vanligste organisasjonsform blant norske foretak.

Norsk aksjelov stiller formelle krav som ikke skiller mellom de største og de minste selskapene, hvor eier, styreleder og daglig leder er én og samme person. Norge blir alene om obligatorisk revisjonsplikt for mindre aksjeselskaper når Sverige følger Danmark og fritar 250 000 selskaper for revisjon.  Svenskene vurderer også  å senke etableringskravet til aksjekapital fra 100 000 til 50 000 kroner. Fra før vet alle som følger med at   EU unntar mindre foretak for revisjonsplikt.

Det er et mysterium hvorfor det skal være flere skurker blant selvstendig næringsdrivende i Norge enn i land vi liker å sammenligne oss med.

Giske bør vurdere forenkling av regelverket for små aksjeselskaper, slik at denne selskapsform blir mer attraktiv for flere. Ved ikke å vise større interesse og engasjement, i motsetning til våre europeiske konkurrenter, bidrar han og regjeringen til en negativ utvikling for norsk næringsliv.

Næringsministeren bør vise at han er handlingens mann, også når det gjelder arbeidskår for nåtidens selvstendig næringsdrivende.