Do women have only mushy peas for brains?
originally uploaded by dadadreams Artikkel i Dagbladets Agenda-spalte, 7. mars 2010
Norge, likestillingens høyborg, har Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Da jeg tidligere var likestillingsdirektør, var det en ganske stor utfordring å få folk til å skjønne hvorfor det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er et problem, og hvorfor det til alt overmål er en særnorsk utfordring.
Når man sier at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt, viser det til at noen yrker tradisjonelt oppfattes som ”mannsyrker”, som mekaniker og rørlegger, mens andre yrker tradisjonelt oppfattes som ”kvinneyrker”, slik som sykepleier og sekretær. Det kan være mange ting som bidrar til en slik kjønnsdeling. Fra et likestillingsperspektiv er det uansett et problem hvis kjønn skal sette grenser for, i dette tilfelle, folks yrkesvalg. I et samfunnsperspektiv er dette et problem hvis det fører til at tilgjengelig kompetanse og talent ikke blir tatt i bruk. Når vi bruker oljeinntekter til å smøre samfunnshjulene så mye som vi gjør, må vi også tenke på hva vi skal leve av etter oljen.
Norske kvinner velger, sammenlignet med andre land, ikke bare litt kjønnstradisjonelt, men svært kjønnstradisjonelt. I Norge velger åtte av ti kvinner arbeid i ti av de mest kvinnedominerte yrkene. OECD-gjennomsnittet er seks av ti. Det vil nok overraske mange. Arbeidsmarkedet i Norge er mye mer kjønnssegregert enn andre land som Norge pleier å konkurrere med om palleplass, på diverse globale likestillingsindekser. Som et apropos til Eia, hvis det er skulle være riktig at mye likestilling gir mer kjønnstradisjonelle yrkesvalg, kunne man ventet å se det samme fenomenet i for eksempel Island, Danmark, Sverige og Finland, som også er blant verdens mest likestilte land. Men det er altså ikke tilfellet.
Det er viktig å poengtere at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge ikke er et stabilt fenomen – det har endret seg over tid, og vil fortsette med det. Mens flere kvinner etter hvert velger mer såkalte ”mannsyrker”, er det færre menn som velger såkalte ”kvinneyrker” i tilsvarende grad.
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet endrer seg mest for den delen som krever høyere utdanning. Imidlertid ser vi få endringer på den delen av arbeidsmarkedet som krever lavere utdanning. Vi har med andre ord et delt fenomen som endrer seg i ulikt tempo, avhengig av utdanningsnivå.
Et særtrekk med norske kvinner er at 43 prosent arbeider deltid, mens i andre OECD-land er gjennomsnittet 26 prosent. Hvorfor velger så mange norske kvinner, med både høy og lavere utdanning, å arbeide deltid?
I tillegg til biologi, samfunnets forventninger og press fra kommersielle krefter - som Eia bruker som forklaringsalternativer, - er strukturelle forhold en relevant faktor.
Selv om mange selv opplever at de tar frie, individuelle valg, er det liten tvil om at adferd har en tendens til å følge det som samfunnet muliggjør. Foreldrepermisjonen er et godt eksempel. Far har kunnet dele foreldrepermisjonen med mor helt siden 1977, men få benyttet seg av denne muligheten da. Da fedrekvoten ble innført på begynnelsen av 90-tallet, var det 2-3 prosent av fedrene som tok ut foreldrepermisjon. I 2005 var prosenten økt til 91 prosent.
Når norske byråkrater reiser verden rundt og forkynner hvordan vi i Norge klarer å få både i pose og sekk, det vil si høy kvinnelig yrkesdeltakelse og høy fødselsrate, viser de til den uslåelige kinderegg-kombinasjonen familie-, arbeids- og likestillingspolitikk. Det norske budskapet går ut på at insentiver i samfunnet på et langt bredere felt enn bare det snevre ”kvinneproblemet” med fødsel, gjør at mange i Norge velger nettopp å være både yrkesaktive og å få mange barn i livsløpet. Det handler blant annet om ordninger som, kombinert, er fremmede for utlendinger som: barnehager, vern mot å måtte opplyse om graviditet ved ansettelse, og fedrekvote.
Hvis Eia ville lage debattskapende TV-underholdning som er enda mer forankret i virkeligheten, kunne han ta opp dette spørsmålet: er det de samme samfunnsforholdene som bidrar til at norske kvinner både deltar i arbeidslivet og føder relativt sett mange barn, som også forklarer den høye andelen kvinner som arbeider deltid? Kan kvinners deltid i Norge muligens henge sammen med samfunnsforhold som for eksempel sjenerøs foreldrepermisjon, god barnehagedekning og fleksible rammer i arbeidslivet?
Hvis Norge skal dekke landets fremtidige behov for ekspertise, må flere kvinner lokkes til å arbeide heltid, og på områder som krever naturfag og andre industrirelevante fag, som ofte oppfattes som som tradisjonelle ”mannsfag”.
Klarer man dette, vil det halvere kjønnsdelingen i det norske arbeidsmarkedet.
PS
I tillegg til arv og miljø, er det også penger. Hva om sykepleiere fikk ingeniørlønn og ingeniører fikk sykepleierlønn? Cash is King/Queen!
PS
I tillegg til arv og miljø, er det også penger. Hva om sykepleiere fikk ingeniørlønn og ingeniører fikk sykepleierlønn? Cash is King/Queen!
