HAPPY HOLIDAYS!

I det offentlige rom er julefeiringen veldig kommersiell og tradisjonell. Hvordan angår dette det flerkulturelle Norge?

Dette skrev jeg om i Dagbladet, 27. desember 2009.

Jul i det flerkulturelle Norge

Long Litt Woon

magister i sosialantropologi

woon@long.no

Julefreden har senket seg over Norges land. Sett utenfra kan det se ut som om ”julekosen” er toppen av den norske kosepyramiden. I tillegg til de vanlige kosefaktorene som fysisk velvære, sosial harmoni og ro i sinnet, bekrefter julekosen også nordmenns kulturelle identitet. 

Selv har jeg feiret jul på ulikt vis i Norge. Jeg har vært frivillig medhjelper på arrangementer for mennesker som er alene i julen. Jeg har feiret jul sammen med naboene i sameiet: de var enten innvandrere fra fjerne verdensdeler eller innflyttere fra norske bygder som, av ulike grunner, ikke ønsket å feire jul sammen med slekten. Og jeg har feiret jul på tradisjonelt vis, fordi jeg hører til i en norsk familie.  

   

For fremmede i Malaysia, hvor jeg kommer fra, er sjansen stor for å bli invitert til feiringen av en lokal høytid eller en familiebegivenhet.  Folk i Malaysia opplever ofte fremmede gjester som spennende innslag i et ellers ritualisert familieselskap. 

I Norge, derimot, er ofte feiring av høytider og familiebegivenheter begrenset til den nærmeste familie. Slik er det også med julen. Julen i Norge kan derfor oppleves som en tid hvor ensomheten forsterkes for folk uten familie. 

I USA har man kollektivbetegnelsen "Happy Holidays". Den refererer til alle vinterhøytider, fra Høsttakkefesten (Thanksgiving, den siste uken i november) frem til nyttårsfeiringen. Kalendermessig kommer julen omtrent til samme tid som viktige høytider for store grupper som muslimer, jøder og afro-amerikanere.  ”Happy Holidays” har ingen religiøs tilknytning, og kan derfor fungere som en hilsen både til kristne som feirer jul, muslimer som feirer Id, jøder som feirer Hanukkah eller afro-amerikanere som feirer Kwanzaa.  Mange gifter seg på tvers av religion i USA, og ”Happy Holidays” kan omfatte alle i familien, uansett religion. 

”Happy Holidays” er ikke bare religionsnøytral, den kan også være en varm, sekulær hilsen i vintermørket. I den siste uken av desember, frem til nyttår, har mange fri fra jobben. Samtidig snur solen, og dagene begynner å bli lysere. 

President Obamas tale til nasjonen 24. desember i fjor begynte med ”Happy Holidays” og ble avsluttet med et ønske om et godt nyttår. Han refererte spesifikt til jul et par ganger i talen, men ingen andre religiøse høytider ble nevnt. Likevel ble talen oppfattet som rettet til alle, uansett religion. 

Er det mulig å tenke seg noe tilsvarende hilsenen som ”Happy Holidays” i Norge? 

I Norge domineres desember måned mest av den kommersielle julehandelen. Dette støttes opp av Skatteetaten som halverer skattetrekket i desembermåneden. I tillegg har vi julemarkeringer på jobben som julebord og julegratiale fra arbeidsgiveren, og den tradisjonelle julefeiringen hjemme med familien, ofte sammen med familiemedlemmer man ikke er sammen med så ofte gjennom året. 

Jesu fødsel, utgangspunktet for julefeiringen, kommer i bakgrunnen, og mange går ikke i kirken selv om det er jul. For nordmenn flest er julen viktig mer på grunn av dens kulturelle enn dens religiøse betydning. Jul er en tid for ritualer og tradisjoner hjemme, for alt fra kveldens meny til pynten og musikken. Hver jul er som et nytt arkeologisk lag som sementerer nordmenns nærmeste sosiale relasjoner og kulturell identitet. I tillegg er det fridagene i julen mange ser frem til: man drar på hytte eller, tvertimot, man reiser til varmere strøk som et avbrekk fra snø, sludd og is. 

Intensjonen bak en eventuell introduksjon av hilsenen ”Happy Holidays” i Norge er ment å være inkluderende og å sende en varm tanke til flest mulig i en mørk og kald årstid. 

Enkelte vil kanskje se på dette uskyldige forslaget som et ”angrep” på julen eller norsk kultur. Men slik bør det ikke oppfattes. 

Et sentralt element i juleevangeliet er Josef og Marias leting etter et rom i herberget der deres barn kunne fødes. Raushet, sjenerøsitet og åpne dører bør være kjernetegn for denne høytiden, som kristne deler med mange andre religioner. 

Jeg ønsker alle en hyggelig helg, en fredelig jul og et godt nytt år.