Malaysia fanget i suksessfellen
Malaysia feirer 50 års jubileum som selvstendig stat i år. Joseph Stiglitz, nobelprisvinner i økonomi, har roset landet for sine suksesser.
I International kommentar-spalte i danske Politiken (25. oktober 2007), skriver jeg at bildet ikke bare er rosenrødt. Nedenfor er artikkelen som ble trykket i Aftenposten, 30.10.2007.
MALAYSIA FANGET I SUKSESSFELLEN
SELVSTENDIGHET. Malaysia markerte nylig 50 års selvstendighet. Nobelprisvinner Joseph Stiglitz skriver at verden har mye å lære av Malaysia. Men virkeligheten er ikke rosenrød.
SAMMENLIGNET MED ANDRE nasjoner som kastet kolonialismens lenker samtidig, har Malaysia mye å skryte av. Samtidig er landet fanget i suksessfellen - oppskriften på Malaysias fremgang så langt kan stenge for videreutviklingen. Stiglitz roser landets økonomiske fremgang og politiske stabilitet.
Statsborgerskap på vilkår.
Ved løsrivelsen fra Storbritannia ble det inngått en "sosial kontrakt" mellom tre folkegrupper: De kinesiske og indiske minoritetene skulle få malaysisk statsborgerskap og tilhørende rettigheter mot at de anerkjente malayernes "spesielle stilling" som majoritet. Dette innebar at malayernes språk malay skulle være nasjonalspråket, at malayernes religion, islam, skulle være statsreligion og at malayernes "kongehus", sultanene, skulle bestå. Denne sosiale kontrakten har sikret stor grad av fred og fordragelighet.
Forsterket "etnifisering".
Men den forsterker samtidig "etnifiseringen" av samfunnet. Etter femti år som medborgere, identifiserer folk seg fortsatt etter etnisitet. Fordi etnisitet henger tett sammen med religion i Malaysia, forsterker denne identiteten også religiøse skiller. "Etnifiseringen" av samfunnet sementeres ytterligere gjennom regjeringens politikk, den såkalte "National Economic Policy" (NEP). NEP ble innført i 1970, etter raseopptøyene i 1969, med to hovedmål: Å bekjempe fattigdom blant alle folkegrupper og å bidra til "etnisk likestilling". Det siste handlet om å gi malayene en del av den økonomiske "kaken" som samsvarte bedre med deres antall. Nordmannen Just Faaland fra Christian Michelsens Institutt er rådgiveren bak NEP. NEPs mål om å bekjempe fattigdom blir sjelden nevnt i dag. NEP er et kvotesystem som favoriserer malayere i alt fra jobber i det offentlige til lisenser for å drive ulike næringer. Tredve prosent av eierskapet i alle børsnoterte selskaper i Malaysia er forbeholdt malayere.
Fortsatt uklarhet.
Etter snart førti år med fordelspolitikken, er det ikke lett å vite hvor nær Malaysia er målet om "etnisk likestilling". Den utøvende statsmakt har en dominerende plass. Amnesty har listet opp flere lover som trenerer politisk utvikling og fremveksten av et godt fungerende sivilt samfunn i Malaysia. Blant annet er menneskerettigheter, presse- og ytringsfrihet, offentlig innsyn og religionsfrihet nevnt. Under finanskrisen i 1997 valgte Malaysia å trosse IMFs råd. Stiglitz roser Malaysia for dette. Andre påpeker at denne "selvstendigheten" skyldes at IMF blant annet krevde åpenhet om landets økonomi. Korrupsjonen i Malaysia er et kjent faktum. Transparency Internationals korrupsjonsindeks rangerer Malaysia på 43. plass - Norge er på niende plass.Den globale radikaliseringen av islam har også nådd Malaysia. Som mottrekk har regjeringen "islamifisert" sin egen politikk, noe som har ført til økt avstand mellom de muslimske malayene og de religiøse minoritetene representert av kinesere og indere. Landets åpne økonomi og den økende globalisering vil kreve endring og videreutvikling. Blant annet må Malaysia behandle sine borgere likt uansett bakgrunn - og fjerne korrupsjon. Dette vil gjøre at Malaysia om nye femti år kan se seg tilbake med stolthet.
